Opplæring i husstell foregår i faget mat og helse (tidligere heimkunnskap) i grunnskolen. I videregående opplæring dekkes fagområdet av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene restaurant- og næringsmiddelfag og helse- og sosialfag.

På høyskole- og universitetsnivå finnes en rekke utdanningstilbud innen ernæring, helse- og miljøfag som kvalifiserer for lærerarbeid i skoleverket og for arbeidsoppgaver i voksenopplæring, konsulent- og opplysningsvirksomhet, sosialpedagogisk arbeid, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Både universitetene, de statlige høyskolene og private høyskoler har slike tilbud. Se også kostøkonom og husøkonom.

Historikk

Den første husmorskole i Norge ble opprettet 1865 av Minna WetlesenØstre Aker. Den var så vidt man vet den første landshusmorskolen i Europa. De første offentlige husmorskolene ble opprettet på Vestlandet 1876 og 1877. I 1880- og 1890-årene ble det opprettet flere private og offentlige husmorskoler over hele landet. Fra 1908 hørte skolene under Landbruksdepartementet, senere overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. De tidligere husmorskoler, en tid også kalt fagskoler i husstell, ble lagt inn under lov om videregående opplæring i 1974.

I 1897 satte Selskapet for Norges Vel i gang et kurs ved Berger Husholdningsskole i Asker for utdanning av husstell-lærere. I 1909 ble Statens lærerskole i husstell på Stabekk i Bærum opprettet. I 1985 ble Stabekk husstellærerhøgskole, Statens skole for kostholdsøkonomer, grunnlagt i 1956, og Statens skole for husøkonomer, grunnlagt i 1955, slått sammen til Stabekk høgskole. Denne ble i 1994 innlemmet i Høgskolen i Akershus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Erik Fooladi

I læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) heter faget "Mat og helse", ikke "Kost og helse"

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg