Gina Krog i 1911. Av ukjent fotograf, eier: Oslo museum, tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 NO.

. fri

Gina Krog, norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør.

Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett.

Gina Krog var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak.

Krog var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som en tindebestiger.

Gina Krog døde i 1916, og ble som første kvinne gravlagt på statens regning. Etter sin død har Krog fått en vei oppkalt etter seg, Gina Krogs vei på Lambertseter. Norsk Kvinnesaksforening deler ut Gina Krog-prisen til “kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker”.

Gina Sverdrup Krog ble født på Flakstad i Nordland 20. juni 1847. Hun gikk på Fru Autenrieths Pikeskole i Kristiania, og hadde ingen formell utdannelse utover dette. Krog begynte tidlig å undervise ved private pikeskoler, samtidig som hun på egen hånd studerte språk og litteratur. Hun giftet seg ikke, men levde som selvstendig kvinne hele sitt voksne liv.

I 1880 avsluttet Krog undervisningsarbeidet for å kunne vie alle sine krefter til kvinnesaken.

Den britiske og amerikanske kvinnesaksbevegelsen var med på å forme Gina Krogs kvinnepolitiske grunnsyn og strategier. I 1880 la hun ut på sin første utenlandsreise til Storbritannia for å studere kampen for kvinners stemmerett. I Storbritannia tok hun kontakt med stemmerettsorganisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies og ble kjent med organisasjonens leder, Millicent Garrett Fawcett. I Storbritannia begynte hun å skrive artikler som hun sendte hjem til norske aviser, først under pseudonym, senere under navnet «G –g».

I Norge var Gina Krog blant de første medlemmene av den første norske kvinnesaksklubben, diskusjonsforeningen Skuld, dannet i 1883. Her satt hun blant annet sammen med Cecilie Thoresen Krog, Norges første kvinnelige student. Skuld dannet senere grunnlaget for opprettelsen av Norsk Kvinnesaksforening.

I 1884 stiftet Krog Norsk Kvinnesaksforening sammen med Hagbard E. Berner, som også var foreningens første leder. Krog ble valgt inn i det første styret, hvor hun satt til 1887.

Krog var langt mer radikal enn Berner. Hun ville at organisasjonen skulle arbeide for stemmerett på samme betingelser som for menn. Berner tilhørte den moderate fløy som la vekten på forbedring av kvinners økonomiske kår. Han fikk gjennomslag for et program som ikke forpliktet foreningen til å arbeide for stemmerett.

Uenigheten la grunnlaget for opprettelsen av Kvinnestemmerettsforeningen som hun var med på å stifte i 1885 og var leder for inntil hun trakk seg i 1897. Grunnen til at hun trakk seg var at foreningen gikk vekk fra sitt program om at kvinner skulle ha stemmerett samme betingelser som menn.

Året etter stiftet hun Landskvinnestemmerettsforeningen sammen med blant annet Fredrikke Marie Qvam. Her var hun aktiv fram til norske kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.

I 1887 vedtok Norsk Kvinnesaksforening å utgi bladet Nylænde. Gina Krog ble redaktør med full redaksjonell frihet. Fra 1893 overtok hun også det økonomiske ansvaret, og utga bladet selv til hun døde i 1916.

Gina Krog deltok også i andre debatter og ga i 1901 sin offentlige støtte til Johan Castbergs radikale “barnelover” som krevde bedre vern om ugifte mødre og økte barnebidrag. «De Castbergske barnelover» ble først vedtatt i 1915 (se barnelovgivning).

Etter anmodning fra Det internasjonale kvinneråd stiftet Krog i 1904 Norske Kvinners Nasjonalråd, der hun var leder til sin død. Hun deltok også på flere internasjonale kvinnesaksmøter, og var blant annet den norske regjeringens delegerte på Den internasjonale stemmerettsalliansens kongresser i Amsterdam 1908 og Budapest 1913.

Gina Krog ble tidlig medlem av partiet Venstre, og ble valgt som varamedlem til landsstyret i 1909.

Krog var bare 69 år gammel da hun døde i 1916. I samtiden ble hun regnet som selve Høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Hun var den første norske kvinne som ble gravlagt på statens bekostning, og en rekke statsmenn var til stede i begravelsen. Bergljot Bjørnson, datter av Bjørnstjerne Bjørnson, sang. Kvinnelige akademikere stod æresvakt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.