Akerselva

Akerselva spilte en viktig rolle som energikilde i industrialismens barndom i hovedstaden. Her vokste det opp store fabrikker, sagbruk, spinnerier og veverier. Bildet viser Akerselva ved Hjula og Sagene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akerselva. Fra Vøyenfallene, med Vøiens Bomuldsspinderi til venstre. I bakgrunnen skimtes Beierbrua over fossen og Hjula Væveri.

.
Lisens: fri

Akerselva. Bildene viser svært stor vannføring i Akerselva (Vøyenfallene) november 2000.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akerselva er en elv i Oslo, fra Maridalsvannet til Bjørvika, Oslos byelv; 9 kilometer lang. Elva danner avslutningen på Nordmarksvassdraget, som strekker seg 47 kilometer fra Puttmyrene i Jevnaker kommune til Bjørvika, og har et nedbørfelt på 252 kvadratkilometer.

Tidligere var Akerselva en fiskerik elv, perlefiske omtales fra 1701, laksefiske til 1860. Elven var en viktig forutsetning for Oslos industrialisering på 1800-tallet; til de største industrianleggene hørte Nydalens Compagnie, Christiania Spigerverk, Lilleborg Fabriker, Bjølsen Valsemølle, Myrens Verksted og Hjula Væveri. Akerselva ble regulert ved Akerselvens Brugseierforening og gav tidligere kraft (3000 kW) til bedriftene. Elva har 20 fall med samlet fallhøyde på 149 meter. Kommunen har innløst alle fallrettigheter. I dag drives bare kraftproduksjon ovenfor Maridalsvannet (Hammeren Kraftverk, 5 MW, i drift fra 1900).

Over Akerselva er det (2014) 45 broer, hvorav 20 tar biler. Nedre del av løpet, fra Vaterland til Bjørvika, ble lagt i tunnel i årene 1964–1969.

Miljø

Vaterland
Akerselvas nedre løp, her ved Vaterland. Lokalt ble elva her kalt Vaterlandselva.
Vaterland

Bortsett fra øverste del ble Akerselva etter hvert sterkt forurenset av avfall fra bedriftene og av kloakk. Situasjonen har imidlertid bedret seg kraftig ved at avløpsnettet for kloakk er utbygd med avskjærende ledninger på begge sider. Fra 1970-årene er de gamle industrianleggene til dels rehabilitert og rommer nå nye virksomheter, med blant annet lokaler for småindustri, brukskunst, idrett og restaurantdrift. Plan om et parkbelte langs Akerselva ble vedtatt allerede i 1918, og er blitt utført etappevis over lengre strekninger.

Akerselva miljøpark ble opprettet i 1990 som et samarbeid mellom miljømyndighetene, miljøorganisasjonene og bedriftene langs Akerselva. Det er lagt turveier langs breddene, og i det øvre løpet er «Stilla» en populær badeplass. I nedre del er det fra 1990-årene igjen blitt mulig å fiske ørret og laks.

6000 liter klor rant ut fra Oslo kommunes renseanlegg Oset i 2011, slik at det meste av fisken i Akerselva døde. Oslomarkas fiskeadministrasjon satte etterpå ut 300 000 laks- og ørretyngel. Den 1. april 2015 ble elva friskmeldt for normalt fritidsfiske.

Navn

Akerselvas gamle navn, Frysja, kommer antagelig av fruse, 'skumme, sprute'.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jerman, Gunnar: Akerselva, 2003, isbn 82-516-1981-5, Finn boken
  • Senje, Sigurd & Morten Jødal: Akerselva, 2005, isbn 82-7981-033-1

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg