Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) var en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner, som ble stiftet i 1904 på initiativ fra Gina Krog. Krog hadde samarbeidet nært med Det internasjonale Kvinnerådet (The International Council of Women, ICW), som ønsket at Norge skulle melde seg inn. Krog ble organisasjonens første leder, og beholdt vervet til sin død i 1916. 

Fredrikke Marie Qvam var nestleder frem til 1913. Styremedlemmer til 1906 var Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller og Karen Grude Koht.  

De nasjonale kvinnerådene innenfor ICW var organisert på ulike måter. Det norske var bygd opp som et forbund sammensatt av både landsomfattende organisasjoner og foreninger og av lokale kvinneråd, som i sin tur var satt sammen av lokale foreninger. Dette ga NKN en unik mulighet til nærkontakt med kvinner i ulike deler av landet.

Direktemedlemmene var kvinnepolitiske, humanitære, ideelle og yrkesfaglige organisasjoner og foreninger. De største av disse var Hjemmenes Vel (senere Norges Husmorforbund), Norske Kvinners Sanitetsforening og Centralstyret for de norske sedelighetsforeninger, alle med en lang rekke medlemsforeninger. Av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse ble NKN definert som en borgerlig organisasjon. Flere forsøk på å få arbeiderkvinnene med ble avvist. Norges Bondekvinnelag, som ble stiftet i 1918 og omorganisert i 1946, kom ikke med i NKN før i 1948. Da ble det til gjengjeld en av de største organisasjonene. 

NKNs formål var fra starten av å representere norske kvinner i ICW, og å organisere samarbeid mellom norske kvinneorganisasjoner. Rådet hadde ikke noe politisk eller feministisk program, men sluttet opp om ICW's motto: «Hva du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem». Programmet ble til etter hvert, dels utformet av en rekke nasjonale og internasjonale arbeidskomiteer, dels gjennom vedtak på landsmøtene.

Tidlige kampsaker var stemmerett for kvinner, rett for kvinner til å bli verge, kvinners rett til fritt valg av utdannelse og yrke og kamp mot hvit slavehandel (trafficking). I 1920 tok NKN initiativ til opprettelse av Norges første sosialskole (NKNs Sociale Kurser, senere NKNs Socialskole), 30 år før andre tiltak på området. 

Nasjonalrådet ble en viktig arena for politisk diskusjon og aktivitet blant kvinner, som før 1970-årene ikke var merkbart representert i politiske fora. Landsmøtene, som ble holdt annet hvert år, ble gjerne omtalt som «Kvinnenes Storting», og rådet oppnådde også å bli en viktig høringsinstans overfor myndighetene. 

I 1953 vedtok NKNs landsmøte et sett nye lover, som slo fast at formålet blant annet var å «vareta kvinners rett og dere faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser...».

Mot slutten av 1930-årene ble det klart at det trakk opp til krig. NKN ble i 1938 bedt om å registrere kvinner i post-, telegraf - og pressekontroll i tilfelle mobilisering. I desember 1939 ble Kvinnenes Arbeidshjelp dannet. Arbeidshjelpen registrerte og lærte opp kvinner til arbeid det kunne bli behov for ved mobilisering. Igjen hadde NKN hovedansvaret.

Sommeren 1940 opprettet lederne for NKN, Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat, Bondekvinnelaget og Yrkeskvinners Landsforbund en samarbeidsnemnd, som skulle møte de tyske okkupantene fra et felles ståsted. I slutten av september sto lederen for Bondekvinnelaget, Olga Bjoner, fram som nazist. De andre organisasjonene avviste da videre arbeid, og den 5. desember 1940 ble Sarmarbeidsnemnda formelt oppløst. Kort etter fikk NKNs Sociale Kurser forbud mot å fortsette virksomheten. Skolens midler ble beslaglagt av NS. Begrunnelsen var at kursene utsatte unge piker for «skadelig påvirkning efter marxistisk-kommunistisk opskrift». (Stray s. 74)

Fra høsten 1940 så NKN det som sin oppgave å skape en felles front av kvinneorganisasjoner mot tyskerne og NS. I mai 1941 skrev leder for NKN Sigrid Stray sammen med lederne i 42 andre organisasjoner under på et protestskriv til rikskommissær Terboven. Alle underskrivere ble innkalt til et møte i Stortinget den 18. juni 1941. Her ble organisasjonene enten oppløst og forbudt eller satt under kontroll av en «tillitsmann» fra Nasjonal Samling.

Sigrid Stray ble avsatt som leder i NKN. I stedet fikk rådet tildelt «kommissær» Gunvor Haagensen som sin «tillitsmann». I samarbeid med Ragna Prag Magelssen overtok hun NKNs kontor og beslagla forhandlingsprotokoll, arkiv, kartotek, kassabeholdning og all annen eiendom. Hele styret i NKN nedla straks sine verv, og i løpet av kort tid avsluttet lokalrådene sin virksomhet. Under resten av andre verdenskrig møttes medlemmene til private sammenkomster. 

Som høringsinstans uttalte Norske Kvinners Nasjonalråd seg om de fleste saker som berørte kvinner direkte eller indirekte. På 1970-tallet utredet rådet på eget initiativ på en lang rekke saker som skattepolitikk, kvinner i Forsvaret og kvinnerettet bistand. Gjennom aksjoner ved kommunevalgene fra 1968 bidro Nasjonalrådet dessuten til økt kvinnerepresentasjon i kommunestyrene.

Nasjonalrådet fikk imidlertid ikke med seg de feministiske kvinneorganisasjonene som oppsto i 1970-årene. På denne tiden var kampen for selvbestemt abort viktig. NKN måtte ta hensyn til store medlemsorganisasjoner som Norges Husmorforbund og Centralstyret for sedelighetsforeningene. Rådet var derfor dels reservert, dels klart mot abort. I 1972 meldte Norsk Kvinnesaksforening seg ut av NKN, i hovedsak på grunn av abortsaken.

I 1971 fikk NKN statsstøtte til en pressetjeneste og observatørstatus i Norges FN-delegasjon på linje med ungdomsorganisasjonene. NKN var også representert i Likestillingsrådet og en rekke andre utvalg. I 1977 startet NKNs U-landsinformasjon med støtte fra NORAD.

Gjennom styredeltakelse i ICW, som etter andre verdenskrig hadde konsultativ status ved FN, hadde representanter for norske kvinner medinnflytelse over FNs kvinnepolitikk, samtidig som NKN mottok impulser gjennom et bredt internasjonalt kontaktnett.

NKN var en stor og tung organisasjon, med medlemmer som kunne ha svært ulike interesser. Mens Norsk Kvinnesaksforening meldte seg ut fordi de syntes Nasjonalrådet var for konservativt, trakk Norges Husmorforbund seg ut i 1987 fordi rådet var for radikalt. Husmorforbundet ønsket en oppvurdering av de hjemmearbeidende kvinnenes stilling, mens NKN støttet opp om tiltak som tilgodeså kvinner i lønnet arbeid.

1980-årene var en vanskelig periode for mange kvinneorganisasjoner. Dels sank den sterke interessen for kvinnesaker, dels overtok det offentlige oppgaver organisasjonene hadde stått for.

NKN kunne ikke lenger samle tilstrekkelig tilslutning fra de uensartede medlemsorganisasjonene, og økonomien ble stadig vanskeligere. Den suverent største organisasjonen, Norske Kvinners Sanitetsforening, trakk seg ut i 1988. Dermed ble det umulig å fortsette. På landsmøtet i 1989 var det enighet om at Norske Kvinners Nasjonalråd måtte legges ned. Oppløsningen skjedde den 1. januar 1990.

NKNs U-landsinformasjon ble videreført som et saksrettet samarbeid mellom en voksende gruppe organisasjoner og dannet utgangspunktet for paraplyorganet FOKUS på 1990-tallet.

NKNs arkiv er deponert i Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo.

  • For kvinners rett og likeverd, Norske Kvinners Nasjonalråd 1968-1978. NKN 1979. Digitalisert i Nasjonalbiblioteket.
  • Birgit Wiig: Kvinner selv. Den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid.  Cappelen 1984.
  • Værnø, Grete og Elisabeth Sveri: Kvinnenes Forsvarshistorie. Kvinners Frivillige Beredskap 1990.
  • Norske kvinners nasjonalråd 1904–1954. NKN 1957.
  • Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet. Cappelen, Oslo 1999.
  • Tokheim, Marit: "Norske Kvinners Nasjonalråd 1904-16." I Blom, Ida og Gro Hagemann (red.): Kvinner selv... Sju bidrag til norsk kvinnehistorie. Aschehoug, Oslo 1977.
  • Artikler i Aftenposten av Jenny Lippestad 1985, 1987,1988 og 1989, og av Liss Hegge 1983 og 1985
  • Stray, Sigrid: "Trengselsårene". I Norske kvinners nasjonalråd 1904–1954. NKN 1957.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.