Ida Cecilie Thoresen Krog

Fri. fri

Cecilie Thoresen Krog, norsk kvinnesakspioner, mest kjent som Cecilie Thoresen. Den første kvinne som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, immatrikulert 8. september 1882.  

Da Thoresen Krog tok examen artium hadde kvinner ennå ikke adgang til å studere ved universitetet i Norge. Selv fikk hun tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet.

Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling med menn. Hennes kamp for rett til utdanning har gjort henne til et forbilde for kvinners kamp for likestilling i akademia spesielt, og for den norske kvinnebevegelsen generelt.

Cecilie Thoresen Krog ble født på Eidsvoll 7. mars 1858. Hun vokste opp på gårdsbruket Marienlyst sammen med tre brødre og en søster. Som barn gikk Cecilie mye på ski, og deltok også i hoppbakken. Som eneste jenter kom hun og Eva Sars (Nansen) på ski til Husebyrennet, noe som vakte stor oppsikt.

Cecilie Thoresen giftet seg 16. november 1887 på Eidsvoll med advokat Fredrik Arentz Krog. Krog var bror av kvinnesaksforkjemperen Gina Krog. Ekteparet fikk tre barn på tre år. En av disse, Helge Krog, ble en kjent forfatter.

I 1882 tok hun som første kvinne examen artium, og fikk dermed rett til å studere ved universitetet. Thoresen Krog døde av sykdom i 1911, kun 53 år gammel.

Cecilie Thoresen fikk sin første skolegang ved privatskoler. Ett år fikk hun også privatundervisning sammen med brødrene sine. Da John Stuart Mills The Subjection of Women kom ut i 1869, leste hun boken. Denne styrket hennes overbevisning om den urettferdige behandlingen av kvinner, og bidro til at hun bestemte seg for å ta høyere utdanning.

I 1879 avla Thoresen Krog eksamen ved Nissens Pikeskole i Christiania. Deretter begynte hun handelsgymnasets kurs for kontordamer, men sluttet etter kort tid. I stedet bestemte hun seg for å forsøke å ta examen artium, en eksamen som var forbeholdt menn. Hun søkte både Kirkedepartementet og Universitetet om adgang til å studere ved Universitetet, men fikk avslag.  Høsten 1881 tok hun kontakt med venstremannen Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag i Stortinget på hennes vegne. Forslaget ble vedtatt mot bare en stemme.

På tross av stortingsvedtaket var veien ennå ikke åpen. Professor i teologi ved universitetet, Fredrik Petersen påpekte at hun kun hadde middelskoleeksamen med innskrenket matematikkpensum. Matematikk var Cecilie Thoresens beste fag, og hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve. Målet var endelig nådd. Noen uker senere tok hun examen artium med meget godt resultat.  

Thoresen begynte på realfagsstudiet, ettersom fag som matematikk og fysikk ble ansett som passende for kvinner. Hun avsluttet studiet da det gjenstod et par semestre, fordi hun skulle gifte seg.  

Utfordringene ved å kombinere ekteskap og moderskap med høyere utdanning kom som en overraskelse på henne. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: “Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.”

Det er Cecilie Thoresen Krogs kamp for adgang til høyere utdanning for kvinner som først og fremst gjorde henne landskjent og ga henne et navn i historiebøkene. Men hun var også sentral og aktiv innenfor kvinnebevegelsen.

November 1883 var hun med på å stifte diskusjonsklubben Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Her skulle unge kvinner øve seg på å holde foredrag og diskutere. Thoresen ble valgt til den første «præsidentinde», et verv som gikk på omgang med lederskifte hver måned.  1883 ble hun valgt inn som første kvinnelige medlem i Det norske Studentersamfund (se studentsamfunn).

Da Norsk Kvinnesaksforening ble dannet i 1884, ble hun valgt til styremedlem, et verv hun hadde frem til 1889. Hun var videre nestleder for foreningen fra 1903 til sin død. Thoresen var en av de ti som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen i 1885, og var styremedlem der fra 1897 til 1903. I 1896 satt hun i det første styret i  Norske Kvinners Sanitetsforening.

Cecilie Thoresen Krog var også politisk aktiv i Venstre. I 1901 var hun vara for Venstre i Kristiania bystyre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.