Union Co.

Union ble etablert under høykonjunkturen på 1860- og 1870-tallet. Benjamin Sewell kjøpte i 1873 et tresliperi med tilhørende vannfall og tomt rundt Damfoss. En måned senere kjøpte han i tillegg et sagbruk med tomt, bygninger og vannfall like ved. Senere ble det utsendt en aksjeinnbydelse som 12 menn fra Skien, Christiania, Zwickau (Sachsen), London og Linderud tegnet seg opp på. De bidro til sammen med 65 000 spesidaler.

I mai 1873 avholdt aksjeselskapet Union sin første generalforsamling i Torvald Meyers kontorer i Christiania. Målet var en integrert tremasse- og papirfabrikk. Union satt i gang produksjonen i juni 1873.

Union startet opp i 1873 med et begrenset anlegg, men gikk nærmest umiddelbart i gang med å utvikle anlegget. Tresliperiet ble utvidet, og arbeidet med papirfabrikken ble igangsatt. Fabrikken eksporterte allerede i juli 1873 to laster med tremasse til England. En ny papirmaskin ble levert året etter, og sliperiet fikk dermed en produksjonskapasitet på 400 tonn våt masse i måneden. Maskinen ga derimot bedriften problemer. Tilleggsutstyr og skader på maskineriet gjorde at det tok flere år før den kom ordentlig i gang. Samtidig slet fabrikken med underskudd og tilbakegang i tremassemarkedet. Et driftsunderskudd på 326 588 spesidaler det første året, problematisk papirmaskin og lavkonjunktur i tremassemarkedet fra 1875 preget Unions første leveår.

I 1881 brant Union ned. Erstatningsbeløpet lå på rett over 500 000. Som et resultat av de dårlige erfaringene fra Unions første leveår bygget ikke Sewell opp igjen papirfabrikken, men begynte planleggingen av en cellulosefabrikk. I 1887 var den nye sulfitt- og cellulosefabrikken klar for drift. I 1890 solgte W. Drewsen, eier av Bentse Brug, Skotfos Træsliberi til Benjamin Sewell, Jørgen Heftye og Christian Christophersen. Disse stiftet aksjeselskapet A/S Løveid Fabrikker, men planen var hele tiden en integrasjon av Union og Løveid Fabrikker til ett selskap. Union anla i 1890 Skotfoss Bruk i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling.

Hovedmålet var at Union skulle bli en integrert treforedlingsbedrift, som hadde tremasse-, cellulose- og papirfabrikker, slik at bedriften sto for hele produksjonsløpet fra foredlet tømmer til papir. Union var i tillegg aktive i kraftutbygging, og hadde eierinteresser i andre bedrifter. I 1902 bevilget de penger til Møsvatnsdammen, men arbeidet stoppet opp tre år senere. Da tok bedriften ansvaret for å ferdigstille dammen. Senere bidro de til å heve kanalen som lå ved Hjellevannet. Den sto ferdig i 1913.

Union utvidet også eierinteressene sine utenfor Skien. Bedriften eide i en lang periode helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker, samt kraftverk i Skiens- og Drammensvassdraget. Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986.

Etter andre verdenskrig gikk Union inn i en 25-årsperiode med god vekst. Mellom 1946 og 1971 gikk Union med et betydelig driftsoverskudd, med et toppår i 1970. Etter dette gikk bedriften inn i vanskeligere tider. I 1999 ble Union overtatt av Norske Skogindustrier, som hadde vært hovedaksjonær fra 1985. Norske Skog Union var den fjerde største papirprodusenten i Norge med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir; årlig produksjonskapasitet var ca. 300 000 tonn. Fabrikken ble nedlagt i 2006 etter store protester fra blant annet lokalsamfunnet og fagforeninger.

• treforedling
• Norske Skog
• norsk industrihistorie før 1940
• Menstadslaget

• Haakonsen, Ronald: Union : 125 år : 1873–1998 : med hovedvekt på siste 25 årsepoke : fra storutbygging via kriseår til ny fremgang og utvikling, [1999], isbn 82-994684-1-8
• Svendsen, Arnljot Strømme: Union 1873–1973 : en norsk treforedlingsbedrifts liv og eksistenskamp, 1973, isbn 82-03-05672-5