elektrisk kabel

Elektrisk kabel, elektrisk ledning med en eller flere innbyrdes isolerte ledere av massiv eller flertrådet kobber eller aluminium, omgitt av en felles beskyttelseskappe. Elektriske kabler utføres for alle spenninger og bruksmåter, for elektriske installasjoner i bygninger, skip o.l., eller for utendørs overføringer og fordelingsanlegg som hengekabler, jordkabler eller sjøkabler. Det skilles mellom kabler for sterkstrøm og for svakstrøm. For svakstømskabel, se telekabel.

Sterkstrømskabler er elektriske kabler for fremføring av elektrisk energi. De har fra én til fem ledere, ved det vanlige trefasesystem oftest tre ledere forlagt i trekant. Som lederisolasjon benyttes ved lavspenning vanligvis plast (PVC). I distribusjonsnett for spenninger opp til 1 kV (1000 Volt) er i dag EX-hengeledning helt dominerende. I høyspenningskabel er tverrbundet polyetylen (PEX-kabel) det vanligste isolasjonsmaterialet, og tas etter hvert i bruk for stadig høyere spenninger. For spenningsnivået mellom 1 og 24 kV benyttes typen BLX. Denne har et lag med PEX-isolasjon og muliggjør at faseavstanden kan reduseres betydelig i forhold til blanke ledninger.

Oljeimpregnert papir var lenge enerådende som isolasjonsmateriale for de aller høyeste spenningene og for store likestrømsforbindelser (HVDC). Papirisolerte kabler for høyere spenninger settes under oljetrykk fra oljetanker i endepunktene. Slike kabler (oljekabel) kan utføres med tre ledere per kabel for spenninger opptil 150 kV, mens de bare forekommer som enlederkabel for høyere spenninger. Av hensyn til miljøet ønsker man å gå bort fra kabler som inneholder olje.

Det er i Norge i drift mange kabelanlegg for høye spenninger, bl.a. 300 kV ringkabel rundt Oslo og 420 kV sjøkabel som krysser Oslofjorden. Over Skagerrak, mellom Jylland og Sørlandet, ligger det 3 store likestrømskabler for henholdsvis ± 250 kV og +350 kV. Slike kabler produseres i Norge.