Benin er primært et jordbruksland med beskjedne naturressurser. En relativt høy del av befolkningen bor i byer og tettsteder, bl.a. pga. en betydelig offentlig tjenestesektor og en viss grad av industriproduksjon, i hovedsak ved kysten. Benin er et fattig land, og om lag 1/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Etter mange år med lav økonomisk vekst, fant det sted et oppsving i 1990-årene, som følge av økonomiske reformer, som også medførte økte utenlandsinvesteringer.

Benins økonomi er nært knyttet til den regionale stormakten Nigeria, og landet er svært sårbart overfor den politiske og økonomiske utviklingen der. Da Nigeria i en periode i 1980-årene stengte grensen, medførte dette økonomisk depresjon i Benin. En stor del av varehandelen i Benin er basert på tilflyt av varer fra Nigeria, også for videreeksport – og en betydelig del blir smuglet. Som for andre afrikanske land består Benins økonomi av to sektorer; en offisiell og en uoffisiell. Den uregistrerte handelen med Nigeria faller inn under den siste; det samme gjør de betydelige deler av landbruket som vesentlig produserer for lokalt konsum. Den viktige landbrukssektoren består i all hovedsak av småbruk, som dels dyrker matvekster mest for selvberging, dels produkter for salg, inkl. store kvanta bomull for eksport. På samme måte som Benins økonomi er utsatt ved endringer i forholdet til nabolandet Nigeria, er den sårbar for svingninger på bomullsprisen på det internasjonale markedet. Økonomien hadde et oppsving i 1990-årene, hvilket særlig ble tilskrevet de økonomiske reformer som ble innledet i president Mathieu Kérékous første presidentperiode, og ble fulgt opp av påfølgende regjeringer – og støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken gjennom strukturtilpasningsprogram. Devalueringen av den vestafrikanske valuta CFA-franc med 50 % i 1994 førte til sosial uro over hele Vest-Afrika, også i Benin, idet dette tiltaket i likhet med mange andre bidrog til å forverre den vanlige borgers økonomiske situasjon. Avhengigheten av nabolandene, og sårbarheten som følge av begrensede nasjonale ressurser, er vist både ved følgen av økte petroleumspriser i Niger – som har medført økt inflasjon i Benin – og reduserte leveranser av elektrisitet fra Ghana i tørkeperioder – som har redusert den økonomiske veksten i Benin. Den tjenesteytende sektor, med en stor offentlig sektor, er en viktig del av Benins øknomi, og svarer for rundt halvparten av bruttonasjonalinntekten (BNI). Offentlige tjenestemenn har gått i bresjen mot den økonomiske liberaliseringspolitikken, bl.a. i form av en rekke streiker. Et større privatiseringsprogram ble igangsatt mot slutten av 1990-årene, med begrenset resultat. Korrupsjon er utbredt, og innsats mot offentlig korrupsjon har vært en fanesak for flere presidenter, inkl. den sittende statssjef, Yayi Boni.

Benins økonomi er avhengig av jordbrukssektoren, som svarer for ca. 35 % av BNI og sysselsetter over halvparten av befolkningen; ca. 90 % av disse er småbrukere. Størstedelen av produksjonen er for lokalt forbruk, selv om noe selges (smugles) til Nigeria, og Benin er normalt selvforsynt med matvarer, hvor også kjøttproduksjon spiller en viktig rolle. Det er omfattende husdyrhold, – særlig nord i landet, og mest av kveg, geiter, sauer og gris, samt fjærfe. – Det er også en del formell eksport fra landbruket, særlig av bomull og palmeolje, i noen grad av kaffe, kakao og jordnøtter (peanøtter). Mye av kaffe- og kakaoeksporten består av produkter som stammer fra Nigeria. For lokalt forbruk dyrkes særlig yams, maniok, mais, erter, søtpoteter, bønner og frukt. Bomullsproduksjonen har økt betraktelig som følge av en satsing fra midten av 1980-årene, og bomull stod tidlig på 2000-tallet for nær halvparten av Benins samlede, offisielle eksportinntekter – samtidig som den var under press fra subsidiert bomull, særlig fra USA. Produksjonen av palmeolje har gått betydelig ned, og en stor del smugles til Nigeria. Skogbruket har beskjeden betydning, og avvirkningen går vesentlig til brensel. Ca. 1/5 av landarealet er dekket med skog, mest i nord, inkl. noen gjenværende tropiske skoger som inneholder verdifulle treslag.

Benin har en liten kyststripe, og fiskeriene har vært dominert tradisjonelt håndverksfiske – som i senere år har vært i tilbakegang, hovedsakelig pga. økt saltinnhold i lagunene. Fiskeforekomstene har også vært under press fra illegalt fiske fra nigerianske og andre havgående fartøyer. Ca. 70 % av den samlede fangsten tas i ferskvann i innlandet. Tidlig i 1990-årene bidrog norsk utviklingshjelp og privat kapital til bygging av fryselagre for å bedre distribusjonen av fisk, og dermed styrke fiskeriene, i Benin. Det norske selskapet Ticon trakk seg ut av foretaket, og prosjektet ble ingen stor suksess.

Benin har begrensede energi- og mineralressurser, og en småindustri som i hovedsak produserer næringsmidler for lokalt forbruk, samt noe foredling av råvarer for eksport, inkl. en betydelig tekstilproduksjon basert på landets egne bomullsavlinger, bl.a. med en tekstilfabrikk i Parakou. Landet har forekomster av enkelte mineraler som fosfat, krom, ilmenitt, gull og jernmalm, særlig i nord, men bare kalkstein – for bruk i sementindustrien – og marmor blir kommersielt utnyttet. I 1991 kjøpte det norsk-svenske sementselskapet Scancem (senere Heidelberg Cement) den tidl. statseide sementfabrikken Cimbenin som driver en sementmølle i Cotonou. Benin har mindre forekomster av olje, oppdaget i 1968, og med utvinning fra 1982, med norske Saga som operatør på Sémé-feltet. Uenighet om vilkårene førte til at avtalen ble sagt opp i 1985.

Utvinningen avtok utover i 1990-årene, for deretter å opphøre 2004/2005. Påviste reserver er begrenset til ca. 8 millioner fat, men leting pågår. På det meste (1985) var produksjonen på ca. 9000 fat per dag. Størstedelen av Benins elektrisitet importeres fra Akosombo-dammen i Ghana; en leveranse som er sårbar for underskudd på kraft der.

Benin har et betydelig underskudd på handelsbalansen med utlandet, og er avhengig av utenlandsk bistand, som i hovedsak kommer fra EU og Frankrike. I 2003 nøt Benin, som et av de mest gjeldstyngede land, godt av internasjonal gjeldslette. Nigeria er største handelspartner, selv om størstedelen av handelen er illegal, og dermed ikke registrert. Benins eksport består særlig av bomull og andre jordbruksprodukter (palmeolje, kaffe, kakao), mens importen vesentlig består av ferdigvarer, samt råvarer illegalt fra Nigeria. Viktigste handelspartnere for øvrig er Frankrike, Storbritannia og USA for import; Frankrike, Brasil og Niger for eksport.

En jernbane forbinder kystbyene med Parakou i den midtre delen av landet. Veinettet er forholdsvis bra utbygd, og har en lengde av ca. 8500 km, med én hovedvei langs kysten, til Togo i vest og Nigeria i øst; en annen fra kysten og nordover til Parakou, og videre til Burkina Faso og Niger. En del av disse landenes utenrikshandel skjer gjennom Benin og særlig for Nigers vedkommende. Cotonou har internasjonal lufthavn, og er landets viktigste havneby med en dypvannshavn åpnet 1966. Denne tjener dels som avlastningshavn for Nigeria, med potensial for økt volum – og inntekter for Benin. En del trafikk innover i landet skjer også med små båter på elver og innsjøer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.