Benin. Befestede hytter i gammel stil, nær byen Natitingoa.

SCODE. begrenset

Folketallet i Benin ble beregnet til ca. 7,2 mill. (2004), årlig befolkningstilvekst 2,9 % (2002–2004) og middellevealder for kvinner til 51,4 år og 50,3 år for menn, dette er en nedgang fra midten av 1990-årene. Både fødsels- og dødsratene er blant de høyeste i verden og 47 % av befolkningen er under 15 år. Spedbarnsdødeligheten er beregnet til ca. 86 promille (2003–2004). De største folkegruppene er fon-folket (40 %) og yorubaene (12 %), som begge lever i de sørlige deler av landet. Folkene i nord omfatter bl.a. bariba (9 %), aizi (9 %), somba (7 %) og fulani (6 %), sistnevnte er nomader og halvnomader og lever i de tørreste delene av savannen.

Befolkningstettheten er 64 per km2, men fordelingen er svært ujevn. Den sørlige tredjepart av landet har over 2/3 av befolkningen. Det store flertallet bor på landsbygda, men bybefolkningen er raskt økende. Største byer er Cotonou og hovedstaden Porto-Novo.

Fortsetter man vestover langs kysten i retning Togo, finner man den historiske byen Ouidah, et arnested for nasjonalreligionen Voudon og en av de store historiske slavehavnene i Vest-Afrika. Andre større byer er tvillingbyene Abomey og Bohicon og de nordlige byene Djougou, Parakou og Kandi.

Bosettningene i landet er svært varierte. I Cotonou finner man moderne bybebyggelse, mens husene i landsbyene ofte er svært dårlig. Der finner man en blanding av sementere enheter med blikktak og hytter med leire og stråvegger og tilsvarende tak. To kuriøse byggeskikker skal imidlertid nevnes: Det finnes bebyggelse på stylter i innsjøer, mest kjent i den pittoreske byen Ganvie, men denne byggekulturen også vanlig i elvedeltaene sør-vest i landet. Båt benyttes for å ta seg fra hus til hus. I nord-vest finner man de to-etasjes leirebyggene til somba-folket (Tammari), også kalt tatasomba. Tatasombaene minner om små slott og er ofte rikt dekorert.  

Ca. 15 % av befolkningen er muslimer, ca. 23 % kristne (ca. 19 % katolikker, 3 % protestanter). Ca. 61 % tilhører forskjellige naturreligioner.

Den tradisjonelle religionen er Voudon, en religion med en rekke gudeskikkelser. Mens Voodoo ofte tenkes på som ren svartekunst, så kan Voudon brukes både for godt og ondt. Blant de viktigste gudene er Heviosso (Shango), gud for torden og ansvarlig for innhøstningen. Han er også rettssymbol, og straffer den som begår lovbrudd. Mami Wata er havfruen, og gudinne for skjønnhet og helse. Mange unge jenter innvies i Mami Watas orden, og sermoniene er ofte avbildet i bøker om Benin. Ogou er metallgud og også krigsguden.

Siden benineserne tradisjonelt har vært krigere finner man altere til Ogou i mange hus. Legba er portvokteren, og statuene av Legba er et yndet fotomotiv på grunn av Legbas enorme, errigerte penis. Sakpata er kjent som guden for sykdommen kopper, men er også gud for jordsmonnet. Thron beskytter mot forbannelser, gifter og heksekunst. Alle gudene har mange barn og egne slekter, alle med særskilte egenskaper og virkeområder.

Voudon henger sammen med — men skal ikke forveksles med forfedredyrkelsen som også praktiseres. Forfedrenes ånder er representert ved Egoun, og familienes respektive forfedreånder gis navn etter hver deres samfunnsrolle, temperament og vaner. Ade er en rolig ånd, Agbannun en med kort lunte, Abebe er et familieoverhode og Tanan en knivbærer. Åndene gestaltes av dansere i massive kostymer og sees relativt ofte i gatene i for eksempel Ouida og Porto Novo ved sermonier og høytider. 

Landets offisielle språk er fransk. Det mest utbredte språket er fon, som også fungerer som et slags nasjonalspråk. Andre språk er yoruba, somba, bariba og fulani.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.