Sommer i granskogen
Temperert klima.
Regnvær i tropene
Tropisk klima.

Klima er summen av det typiske været på et sted over lang tid. Vi kler oss for været, men bygger hus tilpasset klimaet. For eksempel er ørkenklima tørt, selv om det noen ganger er nedbør der.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘helning’, egentlig om jordaksens skrå stilling i forhold til solstrålene

Klimaet på et sted sier ikke noe om hvordan været blir en gitt dag, men hva slags vær som er typisk for dette stedet. For å si noe om klimaet i for eksempel Bergen studerer klimaforskerne gjennomsnittlig nedbørmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.

Siden 1750 har den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten økt med omkring 1,1 °C, i hovedsak på grunn av menneskelig aktivitet og utslipp av drivhusgasser. Temperaturøkningen fører til globale klimaendringer som gir ulike effekter på de ulike typene klima.

For å fange opp variasjonen i været fra år til år i Norge, foretar Meteorologisk institutt målinger, såkalte observasjoner, over mange år. Gjennomsnittet av observasjonene over faste 30-årsperioder kalles en klimanormal, som kan beskrive klimaet i for eksempel Bergen, Norge eller Europa.

Ekstremvær hører også innunder klima, men er værsituasjoner med lav hyppighet.

Vi har tre klimasoner på hver halvkule:

Denne enkle sammenhengen kompliseres av jordoverflatens varierende egenskaper.

Årsaker til forskjeller i klima

innstråling
Om sommeren står sola høyt på himmelen. Da vil en en viss mengde stråling fra Sola spres over et lite område på bakken. Hver kvadratmeter av bakken tilføres høy strålingseffekt fra Sola, og det blir varmt. Om vinteren står sola lavt på himmelen. Da vil den samme mengden stråling fra Sola fordeles utover et større område. Hver kvadratmeter på bakken tilføres mindre strålingseffekt fra Sola, og det blir kaldere.
Klima – månedsmidler

Klima for noen representative steder på Jorden vist ved månedsmidler for temperatur og nedbør.

Av /Store norske leksikon ※.

Jordens klima er et resultat av et komplisert samspill mellom flere faktorer. Klima har både et globalt og et lokalt perspektiv. Når vi ser på geografiske forskjeller og lokale klimaforhold, er solens stilling på himmelen avgjørende for varmen som tilføres jordoverflaten og atmosfæren der. Derfor er breddegraden den viktigste faktoren for klimaet på et gitt sted.

Havets påvirkning

Havet har vesentlig større evne til å holde på varme enn land. Den daglige temperaturvariasjonen blir derfor mindre i havet enn på på land.

I tillegg påvirker varme og kalde havstrømmer både temperatur og nedbør. For eksempel gir de varme strømmene i Nord-Atlanteren Europa og Skandinavia en gjennomsnittstemperatur som er 5–10 grader høyere enn det som ellers er gjennomsnittet på disse breddegradene.

Kalde havstrømmer, som de langs vestkysten av Amerika og Sør-Afrika, gjør at det regner mindre over deler av Chile og Namibia, steder som er preget av ørkenområder. Det skyldes at lavere sjøtemperatur avgir mindre fordamping enn varme havoverflater.

Havet er den viktigste kilden til fuktighet i atmosfæren, som faller på bakken som regn. Områder som ligger fjernt fra hav har gjerne et tørt klima (ørken), men nedbørmengden avhenger også av vindretningen til enhver tid og hvor mye fuktighet vindene tar med seg.

Temperaturmotsetningene mellom pol og ekvator og mellom hav og land setter opp et sirkulasjonsmønster (vestavindbeltet, passatvinder og monsuner). Dette mønsteret modifiseres av fjellkjeder og innlandsiser, men varierer også med høyden over jordens overflate. Temperaturforskjellene gir opphav til soner med sterk vestavind i høyere lag i atmosfæren (jetstrømmer) samt gode forhold for stormdannelse ved høyere breddegrader (baroklinisk ustabile forhold).

Rocky Mountains og Grønlandsplatået har for eksempel stor betydning for klimaet i det nordvestlige Europa, mens den skandinaviske fjellrekken forsterker forskjellen mellom kystklimaet i vest og det mer innlandspregede klimaet i øst. Nedbørklimaet varierer svært mye over selv korte avstander, og er et resultat av samspillet mellom breddegrad, hav, land og fjell og det sirkulasjonsmønsteret som er satt opp.

Klimatyper

Klima (Köppens klassifikasjon)
Av /Store norske leksikon ※.

En mye brukt inndeling av klimaet er utformet av Wladimir Peter Köppen og bygger på måneds- og årsmidler av temperatur og nedbør. Den kalles Köppens klimaklassifikasjon og omfatter fem hovedkategorier. En videre inndeling, i hovedsak basert på nedbøren og dens fordeling over året, gir til sammen elleve hovedklimatyper.

De fem hovedkategoriene er:

B-klima er for tørt, og E for kaldt til at det kan vokse trær med høye stammer.

A) tropisk regnklima

A finnes i en sone omkring ekvator (mest på nordsiden). Med økende breddegrad blir det mindre nedbør og en utpreget årlig variasjon med tørketid når vedkommende halvkule har vinter, og kan da kalles savanneklima.

B) tørt klima

I de subtropiske høytrykksområdene ved vendesirklene finnes store områder med B-klima, dels ren ørken, dels steppe med årstidspreget regn og gressvekst. B-klima finnes også på høyere breddegrader, først og fremst i Asia, der fjellkjeder stenger for transport av fuktighet fra havet.

C) temperert regnklima

C-klima omfatter fruktbare og tett befolkede områder på polarsiden av vendesirklene. På lave breddegrader blir det tørketid om sommeren når høytrykksbeltene ligger lengst fra ekvator (middelhavsklima). I monsundominerte strøk blir det tørketid om vinteren, mens det i de sentrale deler av vestavindsbeltene, for eksempel Vest-Europa, faller nedbør til alle årstider.

D) kaldtemperert klima

D-klima har noen av de samme egenskapene og finnes på samme eller noe høyere bredder enn C, men er mer kontinentalt. Også her faller nedbør til alle årstider, bare mindre områder får utpreget sommermaksimum. Kalde vintrer og årvisst snødekke, men relativt varme somrer er typisk.

E) polarklima

E-klima deles i tundraklima og glasialklima.

Klima i Norge

I Norge finner man tundra- og glasialklima (E-klima) på Svalbard og i fjellet. Kysten fra Oslofjorden til Finnmark har C-klima (temperert regnklima) med milde vintrer, mens innlandet har D-klima (kaldtemperert klima) med årvisst snødekke og med barskog som naturlig vegetasjon.

Hydrologi og klima

Hydrologiske regioner i Norden
Klimatiske forskjeller i Norden har stor betydning for typiske vannføringsmønster i vassdragene våre, og særlig tidspunkt for flommer (mye nedbør eller snøsmelting) og lavvannsperioder (lite nedbør eller midtvinters).

Norden spenner over 16 breddegrader, og dermed store klimatiske variasjoner som påvirker vannets kretsløp. Dette gir store hydrologiske ulikheter som viser seg blant annet gjennom store variasjoner i vannføringer over året, og hvordan flommer og lavvannsperioder (tørke) fordeler seg. Klimaendringene i Norden er forventet å medføre endringer i det hydrologiske regimet. De siste tiårene har vannkraftverkene i hele Norge fått mer tilsig som følge av en økning i nedbør, noe som har gitt en økt vannkraftproduksjon.

Andre inndelinger

En annen klimainndeling går på nærhet til hav, og skiller mellom maritimt klima, kystklima, innlandsklima, kontinentalt klima med mer. En annen igjen går på høyde over havet, og skiller mellom for eksempel lavlands- og høyfjellsklima.

Begrepet klima kan anvendes over ulike arealskalaer, fra det geografisk bestemte makroklimaet til det mikroklimaet som er utformet av jordsmonn, vegetasjon og terrengformasjoner i liten skala og som også påvirkes sterkt av menneskelig aktivitet. I minste skala kan klima være knyttet til det tynne luftlaget som blir sterkt påvirket av den underliggende jordoverflaten. Det kan for eksempel bli bakkefrost selv om lufttemperaturen målt i standardhøyde (cirka 2 meter) ikke går under frysepunktet. Tomater kan for eksempel modnes innved en fjellvegg, men ikke i åpent lende.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev oliver hoff torgner

hva tror dere i snl er årsaken til at polene smelter og tror dere at dette påvirker dyrelivet og livet under havet? tusen takk for svar.

svarte Mari Paus

Hei! Takk for spørsmålet og beklager at du ikke har fått svar tidligere. Dette står det om i flere artikler i leksikonet, blant annet i artikkelen om klimaendringer (https://snl.no/klimaendringer) og i artikkelen om klimadebatten (https://snl.no/klimadebatten/faglige_sp%C3%B8rsm%C3%A5l). Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Tom Ramberg

Det er en faktafeil i billedteksten til Sigurd Rages bilde i toppen av artikkelen. Dalen heter Adventdalen, ikke Adventdsdalen. Se opprinnelsen til navnet i Placenames of Svalbard: http://placenames.npolar.no/stadnamn/Adventdalen?ident=67&lang=en (Litt irriterende for oss som har bodd lenge på Svalbard og er opptatt av at stedsnavn skal gjengis korrekt).

svarte Andreas Tjernshaugen

Tusen takk for beskjed. Det burde jeg ha sjekket da jeg la inn bildet. Vi har ellers riktig staving i artikkelen https://snl.no/Adventdalen og alle andre steder for stedet er nevnt i leksikonet. Hilsen Andreas i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg