jetstrømmer

Jetstrømmer er kraftige og smale vindstrømmer 5–15 kilometer over havnivå. Vindretningen er som regel fra vest og mot øst. Bare over Asia finnes det en østlig jetstrøm.

Beskrivelse

Betegnelsen brukes ofte om markerte vindfelt i den øvre troposfæren eller nedre stratosfæren. Jetstrømmer forbindes ofte med sterke temperaturkontraster i det underliggende luftlaget og oppstår der temperaturforskjellen er størst. Vinden blåser ikke direkte fra varme til kalde områder, men blir avbøyd av corioliskraften mot høyre på den nordlige halvkule (venstre på sørlige halvkule) slik at den følger grensen mellom varm og kald luft. Mellom polene og midlere breddegrader (typisk Mellom- og Sør-Europa) er det store temperaturforskjeller, spesielt om vinteren når sola er fraværende lengst nord, noe som gjør at vi får en kraftig jetstrøm.

Effekter av global oppvarming

Siden styrken på jetstrømmen er avhengig av temperaturforskjeller, vil styrken også kunne endres ved en global oppvarming. Når temperaturforskjellen mellom Arktis og områdene lenger sør blir mindre, vil jetstrømmen kunne bli svakere. Samtidig går bølgene på jetstrømmen langsommere og kan bli liggende nærmest i ro i perioder. Konsekvensen blir da at vi kan få lengre perioder med samme type vær. Det kan gi oss lange kuldeperioder om vinteren, langvarig varme og tørke om sommeren eller ukevis med vått vær.

Typer jetstrømmer

Vi snakker ofte om tre typer jetstrømmer:

  1. Polarfront-jetstrøm, som bukter seg mer eller mindre sammenhengende rundt Jorden på midlere og høye bredder, og som henger sammen med bevegelsene til polarfronten og til den kursen de vandrende lavtrykkene tar.
  2. Subtropiske jetstrøm på 20–30° nordlig og sørlig bredde.
  3. Stratosfæriske polarnatt-jetstrøm, som opptrer om vinteren cirka 25 kilometer over havoverflaten i en sone omkring polarkalotten.

Vindhastighet og buktninger

Vindhastigheten er vanligvis 25–50 m/s og over 150 m/s har vært målt over Japan. Jetstrømmens buktninger er en type rossbybølger, de ble først beskrevet av den svenske meteorologen C. G. Rossby og har sammenheng med jordens rotasjon.

Utnyttelse

Jetstrømmene ble oppdaget av flygere under andre verdenskrig, og de utnyttes i størst mulig grad av moderne, høytflygende passasjerfly. Man forsøker å ligge i jetstrømmen dersom den gir medvind, men unngå jetstrømmen hvis den gir motvind. Forskere undersøker også måter å utnytte vindenergien i jetstrømmen. I følge ett estimat av den potensielle vindenergien i jetstrømmen, ville bare én prosent av energien være nødvendig for å møte verdens nåværende energibehov. Den påkrevde teknologien vil mest sannsynlig ta 10–20 år å utvikle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg