Utbyggingen av folketrygden

1967

Lov om folketrygd trer i kraft 1. januar

1969

Særtillegg til pensjon og overgangsstønad innføres for dem som ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon

1970

Gjennomføringen av sykehusloven medfører omlegging av tilskuddene til helsetjenester

1971

Syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innlemmes i folketrygden

1973

Pensjonsalderen settes ned fra 70 til 67 år

1978

Full lønn under sykdom innføres

1981

Stønadsordninger for ugifte mødre utvides til også å gjelde skilte og separerte forsørgere. Kvinner og menn likestilles

1984

Omlegging av tilskuddene til helsetjenester etter gjennomføringen av lov om helsetjenesten i kommunene

1987–93

Retten til fødselspenger med full lønn utbygges gradvis fra 18 til 42 uker

1991

Lavere opptjening av tilleggspensjon for inntekter fra og med 1992

1991–93

Strammere vilkår for å få sykepenger og uførepensjon

1997

Ny lov om folketrygd av 29. februar vedtas

2004

Regjeringen legger fram stortingsmelding om nytt pensjonssystem i folketrygden

NAV
Folketrygden administreres av NAV. Bildet er fra NAV-kontoret i Svolvær.
NAV
Av /Samfoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Folketrygden administreres av NAV. Ytelser knyttet til helsetjenester er skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Bestemmelsene om folketrygden står i folketrygdloven (lov om folketrygd av 28. februar 1997, som trådte i kraft 1. mai 1997). Den første folketrygdloven kom i 1966 (lov av 17. juni 1966, som trådte i kraft 1. januar 1967).

Medlemskap

Folketrygden omfatter med få unntak alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Dette praktiseres slik at den som skal være i Norge mer enn ett år, ansees bosatt fra første dag. Medlemskapet opphører normalt etter mer enn seks måneders utenlandsopphold, men enkelte grupper norske statsborgere opprettholder helt eller delvis medlemskap etter særregler. Det gjelder ansatte på norske skip og i norske flyselskap, statstjenestemenn i utlandet og norske utenlandsstudenter.

For rett til noen ytelser kreves det at medlemskapet skal ha vart en viss tid, som oftest tre år. Varigheten av medlemskapet er dessuten avgjørende for utmåling av uføretrygd og minsteytelsen i alderspensjonssystemet. Som hovedregel kreves det 40 års medlemstid mellom 17 og 67 år for å få fulle minsteytelser som alderspensjonist og full uføretrygd. For personer som tilstås uføretrygd godskrives medlemstid frem til 67-årsalder.

Norge har inngått flere avtaler om trygd som gir sterkere rettigheter enn de vanlige reglene. Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs regelverk om trygd, og disse reglene skal gjøre det lettere å ta seg arbeid i andre EØS-land. Etter EØS-reglene skal både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere i utgangspunktet være medlemmer i trygden i landet der de utfører arbeidet, selv om de ikke bor der. En statsborger fra et EØS-land som arbeider i Norge uten å være bosatt her, er som hovedregel sammenhengende medlem i trygden så lenge arbeidsforholdet består. Norge har også inngått tosidige avtaler om trygderettigheter med en del land.

Økonomi og omfang

Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Medlemsavgiften og arbeidsgiveravgiften fastsettes av ligningsmyndighetene. Medlemsavgiften betales sammen med øvrig skatt. For 2018 var utgiftene 470 milliarder kroner, tilsvarende 35 prosent av statsbudsjettet. Av dette betalte medlemmene (trygdeavgift) og arbeidsgiverne (arbeidsgiveravgift) til sammen 67 prosent, mens staten og andre betale de resterende 33 prosent.

I 2022 mottok 2,8 millioner personer bosatt i Norge og 96 000 bosatt i utlandet pensjoner eller midlertidige ytelser til inntektssikring fra folketrygden. Mer enn hver tredje nordmann over 25 år har trygd som sin viktigste inntektskilde.

Her følger en detaljert liste over folketrygdens ytelser:

Ytelser ved sykdom

  • stønad ved helsetjenester (folketrygdloven kapittel 5)
  • hjelpestønad og grunnstønad (folketrygdloven kapittel 6)
  • sykepenger (folketrygdloven kapittel 8)
  • stønad ved barns og nære pårørendes sykdom (folketrygdloven kapittel 9)
  • stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet (folketrygdloven kapittel 10)
  • arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader (folketrygdloven kapittel 11)
  • uføretrygd (folketrygdloven kapittel 12)
  • yrkesskadedekning (folketrygdloven kapittel 13).

Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

  • ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (folketrygdloven kapittel 14)
  • stønad ved gravferd (behovsprøvd) (folketrygdloven kapittel 7)
  • ytelser til gjenlevende ektefelle (folketrygdloven kapittel 17)
  • barnepensjon (folketrygdloven kapittel 18)
  • ytelser til familiepleier (folketrygdloven kapittel 16)
  • stønad til enslig mor eller far (folketrygdloven kapittel 15)
  • dagpenger under arbeidsløshet (folketrygdloven kapittel 4)
  • alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19 og 20).

Ytelser ved sykdom

Refusjon av helsetjenester

Folketrygden dekker utgifter til medisinsk undersøkelse og behandling utenfor sykehus ved sykdom eller mistanke om sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og fødsel. Rutinekontroll for livmorhalskreft og familieplanlegging er også inkludert. Etter fastsatte takster godtgjøres den vesentligste delen av utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling (fysioterapi), viktigere legemidler og til en rekke andre tiltak i forbindelse med sykdom.

Videre dekkes utgifter til nødvendig reise og opphold i forbindelse med behandling som trygden betaler.

En mindre del av utgiftene må, med visse unntak, betales av pasienten selv (egenandel).

Legemidler med mer

Folketrygden dekker utgifter ut over egenandelen til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skrevet ut på blå resept. For barn under 16 år, minstepensjonister og til legemidler mot allmennfarlige smittsomme sykdommer er det ingen egenandel.

Hjelpemidler med mer

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne varig nedsatt eller som har fått sine muligheter for å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, bil eller annet transportmiddel og andre former for praktisk bistand. Praktisk bistand omfatter blant annet førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte samt tolkehjelp for hørselshemmede. De samme ytelsene kan gis personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt av de samme grunner. Det kan også gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering til funksjonshemmede under 26 år.

Søknad om hjelpemidler sendes hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd og kan bare gis til personer under 70 år. Det gis stønad til høreapparat etter rekvisisjon fra høresentral. Folketrygden yter også stønad til ortopediske hjelpemidler, som proteser og ortopedisk skotøy, og stønad til parykker, basert på spesialisterklæring.

Grunnstønad

Grunnstønad kan tilstås ved visse nødvendige og langvarige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte. Slike ekstrautgifter er for eksempel utgifter til transport for personer under 70 år, fordyret kosthold på grunn av diett, eller ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy. Videre kan nevnes drift av tekniske hjelpemidler og førerhund. Ekstrautgiftene må utgjøre minst laveste grunnstønadssats per år.

Grunnstønad ytes med seks ulike satser alt etter ekstrautgiftenes størrelse. Per mars 2023 mottok 132 100 personer grunnstønad.

Hjelpestønad

Hjelpestønad til tilsyn og pleie kan gis når en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie i hjemmet. Til personer under 18 år som har vesentlig større behov, kan det ytes forhøyet hjelpestønad. Hjelpestønad vurderes ut fra hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er. Per mars 2023 var det 65 800 personer som mottok hjelpestønad.

Sykepenger

Sykepenger
Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent for at man skal få sykepenger. Illustrasjonsfoto av bygningsarbeider med ryggsmerter.
Sykepenger
Av /Shutterstock.

Sykepenger ytes til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og til personer som jevnlig har inntekt av frilansvirksomhet. Det er et vilkår for å få sykepenger at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom, eller forhindret fra å arbeide på grunn av behandling.

Sykepenger utbetales i maksimum ett år, selv om vedkommende bare er delvis sykmeldt. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, deretter overtar folketrygden. For arbeidstakere er sykepengene 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra første fraværsdag, begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet, med mindre arbeidsgiver yter mer. Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger tilsvarende 65 prosent av pensjonsgivende inntekt fra 17. sykefraværsdag.

Stønad ved barns og nære pårørendes sykdom

Arbeidstakere som på grunn av mindreårige barns eller barnepassers sykdom må være borte fra arbeidet, har rett til omsorgspenger i en viss utstrekning.

Folketrygden kan også yte pleiepenger til personer som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, og eventuelt etter utskrivning hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også ytes i begrenset tid til person som pleier en pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

Arbeidsavklaringspenger

Den som har vært sykmeldt i ett år og som fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan få arbeidsavklaringspenger hvis det er behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Også personer som ikke har rett på sykepenger, kan få arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende er minst 50 prosent arbeidsufør på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Alle som søker arbeidsavklaringspenger, skal gjennomgå en arbeidsevnevurdering for å vurdere behov for bistand fra NAV. Arbeidsavklaringspenger kan som hovedregel bare ytes i inntil tre år, men stønadsperioden kan i visse tilfeller utvides. Arbeidsavklaringspenger beregnes som 66 prosent av inntektsgrunnlaget (arbeidsinntekten før arbeidsuførheten inntraff). Minste ytelse er to ganger grunnbeløpet (for unge uføre er minste ytelse 2,44 G). Det gis et barnetillegg for hvert forsørget barn under 18 år. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal jevnlig følges opp av NAV, og skal sende melding til NAV hver 14. dag.

Stønad til arbeidsrettede tiltak

Folketrygden dekker bestemte utgifter i forbindelse med gjennomføring av såkalt arbeidsrettede tiltak, som omskolering, videreutdanning, arbeidstrening med mer. Slik stønad kan også ytes til reise og flytting på grunn av slik trening og opplæring og til andre formål knyttet til de arbeidsrettede tiltakene. For ungdom under 26 år må den påtenkte utdannelsessituasjonen avvike vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

Uføretrygd

Uføretrygd kan tilstås en person som har varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen skal ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art eller grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomgått før uføretrygd kan tilstås.

Uføretrygd kan gis fra 50 til 100 prosent alt etter graden av uførhet og er ment å være en varig ytelse. Fra 2015 ble den tidligere uførepensjonsordningen i folketrygden endret til ny uføretrygdordning. Uføretrygden skal som hovedregel utgjøre 66 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekt, justert for uføregrad. Det gjelder en minsteytelse på 2,28 G for gifte og samboende og på 2,48 G for enslige. Unge uføre er sikret en høyere minsteytelse på 2,66 G for gifte og samboende og på 2,88 for enslige. Det gis barnetillegg til mottakere som forsørger barn under 18 år på maksimum 0,4 G per barn. Barnetillegget er inntektsprøvd, del vil si at det avkortes mot andre inntekter over et visst nivå som familien mottar.

Ytelser ved yrkesskade

Skade og nærmere definerte sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid, kan gi spesielle ytelser som er bedre enn de vanlige ytelsene fra folketrygden (folketrygdlovens kapittel 13). Det dreier seg blant annet om full dekning av behandlingsutgifter, gunstigere beregning av uføretrygd samt eventuelt menerstatning.

Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder blant annet fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.

Tilsvarende og andre ytelser kan også dekkes fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).

Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Far
Far med spedbarn. I 1993 ble den såkalte fedrekvoten innført. Norge øremerket som første land i verden en del av foreldrepermisjonen til fedre, som ikke kunne overføres til mødre. Fedres økte uttak av permisjon har vært med på å endre synet på fedre og omsorg i det norske samfunnet. Samtidig har fedrekvoten vært politisk omstridt.
Far
Av /iStockphoto.
I Norge er det gratis å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel, og helsetjenester er gratis for barn fram til de fyller 16 år. Bildet viser nyfødt baby i trilleseng i en av gangene på Ullevål sykehus.
/Samfoto/Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvis arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er en risiko for skade på fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere vedkommende, kan en gravid arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende få svangerskapspenger frem til tre uker før fødselen. Svangerskapspenger beregnes som for sykepenger, men berører ikke sykepengerettighetene.

Foreldre som har vært yrkesaktive i seks av de siste ti månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. Stønadsperioden utgjør 49 uker med full dagsats, eventuelt 59 uker med redusert dagsats (80 prosent). Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får foreldrepenger i hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far etter nærmere regler. 15 uker av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvoten) som i tillegg har rett til tre ukers permisjon før fødselen. 15 uker er forbeholdt faren (fedrekvoten), mens de resterende 16 ukene (fellesperioden) kan fordeles fritt mellom foreldrene. Faren kan imidlertid bare ta ut hele eller deler av fellesperioden hvis moren er i arbeid eller annen form for aktivitet (aktivitetskravet).

Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder tilsvarende regler for foreldrepenger. Stønadsperioden er 46 uker med full dagsats eller 56 uker med redusert dagsats på 80 prosent.

Kvinner som ikke fyller vilkåret om forutgående yrkesaktivitet, får en skattefri engangsstønad fra folketrygden ved fødsel eller adopsjon på 90 300 kroner (2023).

Gravferdsstønad

Det kan gis gravferdsstønad inntil 26 999 kroner (2023). Var avdøde over 18 år, er stønaden økonomisk behovsprøvet. Videre kan det gis stønad til båretransport ut over en egenandel.

Ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon

Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst fem år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad.

Etterlatte barn under 18 år får barnepensjon dersom den ene eller begge foreldrene dør. Pensjonen kan under utdanning løpe til fylte 20 år.

Etterlatte ugifte voksne som i minst fem år har dratt omsorg for foreldre eller andre nærstående personer (familiepleier), kan tilstås overgangsstønad eller etterlattepensjon dersom vedkommende ikke kan forsørge seg selv.

Stønad til enslig forsørger

Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn under åtte år, har etter loven stønadsrett på lik linje, enten han/hun er ugift, skilt eller separert forsørger. Hvis vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barnet, kan det ytes overgangsstønad i inntil tre år. Det kan også ytes utdanningsstønad og delvis stønad til tilsyn med barn.

Alderspensjon

Pensjonister
Alderspensjon er en ytelse som utbetales fra en viss alder og livet ut. Vanlig pensjonsalder i Norge er 67 år, men mange pensjonerer seg både tidligere og senere. Pensjonen skal sørge for at man har penger til livsopphold selv etter at man har sluttet å jobbe.
Av /NTB Scanpix.

Alle som har bodd i Norge i minst tre år fra fylte 16 år (trygdetid), har rett til alderspensjon fra fylte 67 år.

Ny fleksibel alderspensjon ble iverksatt fra 2011. Forutsatt tilstrekkelig opptjening, er det nå mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men den årlige pensjonens størrelse vil øke dersom pensjonen tas ut senere. Alderspensjon fra folketrygden kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Pensjonsreformen innebærer at den fremtidige alderspensjon vil bli regulert ut fra forventet gjenstående levealder for årskullene. Løpende pensjoner vil årlig reguleres ut fra lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Nye regler for opptjening til alderspensjon ble innført i 2010. Disse gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Personer født i 1953 eller tidligere følger de gamle reglene for opptjening, mens de som er født i perioden 1954–1962 tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Alle født i 1943 eller senere kan nå tjene opp pensjonsrettigheter til fylte 75 år. I den nye ordningen vil alle inntektsår tas med i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen øker hvert år med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Ulønnet omsorgsarbeid og førstegangstjeneste gir også pensjonsopptjening. Ved ingen eller lav tidligere inntekt får personen en garantipensjon (minstepensjon).

I de gamle reglene for pensjonsberegning består alderspensjonen av grunnpensjon samt tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. De 20 beste poengårene legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen.

Til pensjonen ytes også på visse vilkår tillegg for forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Stønad under arbeidsløshet

Den som er blitt arbeidsløs og har hatt en viss inntekt, kan få dagpenger i til sammen 104 uker. Dagpengene tilsvarer omkring 62 prosent av tidligere inntekt. En mottaker av dagpenger må være reell arbeidssøker og sende meldekort til NAV hver 14. dag.

Historikk og administrasjon

Utviklingen frem mot folketrygden

1895

Første norske trygdeordning, ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innføres. Noen år senere kommer ulykkesforsikring for sjømenn og fiskere

1911

Obligatorisk syketrygd innføres for deler av befolkningen og utbygges etter hvert

1936

Behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp

1939

Arbeidsløshetstrygd

1957

Obligatorisk syketrygd omfatter hele befolkningen

1961

Alminnelig uføretrygd

1965

Enke- og morstrygd

1966

Folketrygden vedtas i lov av 17. juni

Den første trygdeloven var ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere av 1894, etter forslag fra arbeiderkommisjonen av 1885. Industrialiseringen førte med seg nye former for risiko. Økt flytting førte til at gamle familiebånd ble svekket, arbeiderne ble utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, og industrien førte med seg ulykker og yrkessykdommer. Samtidig skapte industrien et økonomisk grunnlag for nye sosiale reformer. Ideen om trygder med klare rettigheter til erstatning for fattighjelp tildelt etter lokalt skjønn, ble først gjennomført i Tyskland under Otto von Bismarck. Den norske ulykkesforsikringen for fabrikkarbeidere bygde på den tyske ordningen.

Den første lov om obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere kom i 1907, med påfølgende opprettelse av lokale trygdekasser. Obligatorisk syketrygd ble gjennomført for arbeidstakere med lav lønn i 1911. Behovsprøvd alderstrygd og uføretrygd ble i perioden 1916–1922 innført i en del kommuner, men først i 1936 ble det vedtatt en lov om alderstrygd for hele landet. Dette var startskuddet for en stor reformperiode i norsk sosialpolitikk. Blinde- og vanførehjelp ble innført i 1936 og arbeidsløshetstrygd i 1939.

Verdenskrigene og mellomkrigstidens økonomiske tilbakeslag førte til at oppbyggingen av dagens trygdesystem først kom i gang på 1950-tallet, se oversikt under. Disse grunntrygdene sikret en minstepensjon til alle som mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger.

De politiske partiene ble i 1945 enige om et fellesprogram hvor det ble satt som mål for sosialpolitikken at forsorgsvesenet skulle gjøres overflødig. De sosiale trygdene skulle bygges ut og samles i en folketrygd. Viktige milepæler på veien frem mot en slik trygd var uføretrygd og attføringshjelp i 1960 og trygd for enker og ugifte mødre i 1964. De forskjellige trygdene ble samlet i lov om folketrygd i to etapper – i 1966 og 1971.

Lov om folketrygd ble lagt fram av Borten-regjeringen, vedtatt av Stortinget den 17. juni 1966 og trådte i kraft fra 1. januar 1967. Den viktigste nyskapningen med folketrygden var innføringen av en tilleggspensjon gradert etter tidligere inntekt på toppen av grunntrygdene. Innføring av tilleggspensjoner var et politisk kompromiss og rommet tanken at folk i hovedsak skulle kunne leve som de var vant til som yrkesaktive. Opptjeningen startet i 1967. Alle trygdene, med unntak av barnetrygd og krigspensjon, ble dessuten samlet i et felles regelverk med felles finansiering og administrasjon (trygdeetaten).

I 1966 ble pensjoner og attføringsytelser samlet i folketrygdloven, og i 1971 ble regler om syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innarbeidet. Sykelønnsordningen kom i 1978. Fra slutten av 1970-tallet ble ordningene med betalt fødsels- og adopsjonspermisjon gradvis utbygget. Ny fleksibel alderspensjon ble innført fra 2011.

Folketrygden administreres fra 2006 av NAV. Fra 2010 er ytelser knyttet til helsetjenester skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Antall personer med stønad fra folketrygden og fra andre ordninger administrert av NAV, 2010–2014.

Jobb og helse

Person/stønad 2016 2017 2018
Dagpengemottakere 1) 67 161 75 608 65 870
Sykepenger 2) 286 927 281 914 283 923
Arbeidsavklaringspenger 146 246 142 435 128 796
Uførepensjon 317 782 322 954 334 184

Familie og pensjon

Person/stønad 2016 2017 2018
Alderspensjon 889 000 912 000 933 000
Gjenlevende ektefeller 16 130 15 548 14 958
Barnepensjonister 12 167 11 847 11 598
Foreldrepenger 3) 126 159 122 332 118 894
Enslig mor eller far 16 049 13 891 13 070

Annen stønad

Person/stønad 2016 2017 2018
Grunnstønader i alt 119 348 118 081 117 352
Hjelpestønader i alt 73 222 71 925 71 269

Personer med stønad fra andre ordninger administrert av NAV

Person/stønad 2016 2017 2018
Avtalefestet pensjon (AFP) 55 610 65 040 74 379
Barnetrygd 672 888 673 019 670 930
Kontantstøtte 12 443 - 11 162
Bidragsmottakere 73 814 71 383 69 002
Supplerende stønad 2 739 2 660 2 625

Kilde: NAV

Noter

  1. Totalt antall dagpengemottakere – årsgjennomsnitt.
  2. Antall sykepengetilfeller påbegynt i 3. kvartal. Samme person kan ha flere sykepengetilfeller i løpet av et kvartal.
  3. Kvinner og menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (7)

skrev John Gunnar Mæland

Avsnittene Ytelser ved sykdom og Ytelser ved livsløp og familiesituasjon kommer ikke frem i publisert tekst. Tabell over stønadsmottakere har forskjøvet tekst i kolonnene for 2008 og 2010.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei John Gunnar,Takk for at du melder ifra. Jeg skal se på dette i løpet av dagen.mvh Marte

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Nå har jeg fikset visningen slik at alle avsnittene synes. Når det gjelder tabellen så er jeg ikke helt i mål. Jeg har fjernet noe unødvendig kode, men skal se om jeg kan få venstrestilt tallene i kolonnene.Mvh Marte

svarte Axel West Pedersen

Hei Kerstin. Jo, både du og din mann vil kunne ha rett til alderspensjon fra folketrygden. Du sier at din mann er pensjonist og lever av sin tyske pensjon, men hvis han kom til Norge før fylte 67 år, vil han antakelig også ha tjent opp rett til norsk pensjon bare i kraft av botiden i Norge. For å få full minstepensjon i Norge må man ha bodd her i minst 40 år, og ved kortere botid blir ytelsen avkortet forholdsmessig. Dere må ta kontakt med NAV for å få avklaret om din mann har rett til norske pensjonssytelser, og de kan samtidig svare på hvilke ytelser du har krav på når du blir pensjonist. Vennlig hilsen Axel

skrev Kerstin Stäblein

Hei, mannen min og jeg - vi bor snart 20 år i Norge. Jeg jobber fortsatt mens mannen min er pensjonist og lever fra den tyske pensjonen. Jeg las nylig, at personer som bor minst 20 år i Norge og har ikke jobbet, har og rett på trygdepenger/stønad/ pensjon her i Norge? Stemmer dette ? hvordan søker man om ?

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei, Kerstin. I folketrygdloven §19-3 står det: "Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid" Du kan søke alderspensjon her: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon/Relatert+informasjon/slik-s%C3%B8ker-du-om-alderspensjon . Dette svaret kommer ikke fra en ekspert og jeg vil anbefale å kontakte NAV for nærmere avklaring. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

svarte Axel West Pedersen

Hei Kerstin og Kjell-Olav. Jeg er enig med Kjell-Olav du og din mann bør kontakte NAV for en avklaring. Bestemmelsen som Kjell-Olav nevner her er nok ikke direkte relevant så lenge dere bor i Norge. Da er dere nemlig "medlem i trygden" og dere har rett til alderspensjon selvom botiden er vesentlig kortere enn 20 år. Denne tyve-årsregelen har primært relevans for mulighetene til å eksportere alderspensjonsrettigheter ut av landet. Altså hvis dere skulle flytte tilbake til Tyskland, så måtte dere ha minst 20 års samlet botid i Norge for å kunne ta med dette eventuelle rettigheter til alderspensjon fra folketrygden. Hilsen Axel, fagansvarlig

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg