Yrkesskadetrygd, tidligere kalt ulykkestrygd, er en trygdeordning som gir økonomisk støtte til den som blir skadet under arbeid, eller som pådrar seg sykdom som følge av faktorer i arbeidsmiljøet. Den første lovbestemte ulykkestrygd var lov om ulykkesforsikring av industriarbeidere av 1894, som regnes som det første skritt i utbyggingen av norsk trygdelovgivning.

Trygdeytelser ved yrkesskade/yrkessykdom er nå samlet i folketrygden, som blant annet gir stønad etter særlig gunstige regler ved slike skader og bestemte sykdommer likestilt med yrkesskade.

Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder blant annet fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.

Etter lov om yrkesskadeforsikring av 1989 har dessuten arbeidsgivere en plikt til å tegne forsikring for skader som arbeidstakere blir påført i arbeidet. Disse ytelsene kommer i tillegg til trygdeytelsene.

Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås vanligvis en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. For at en skade skal anses som forårsaket av en arbeidsulykke, må det være mest sannsynlig at denne ulykken er årsaken eller den vesentlig medvirkende årsaken til skaden.

Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade, for eksempel gjelder det sykdom som skyldes forgiftninger eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og lungesykdommer, og lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. Det stilles krav til et karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med den aktuelle påvirkning, adekvat eksponering for den aktuelle påvirkning i arbeidet, og at det ikke er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Ved yrkesskade gis det full godtgjørelse for nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner. Likeledes dekkes utgifter ved anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av proteser, støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Også ved tannskade dekkes utgiftene fullt ut, og andre utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis.

Uføretrygd som skyldes yrkesskade/-sykdom beregnes som om vedkommende hadde full trygdetid og opptjeningstid og kan tilstås helt ned til 30 % uførhet. Ved yrkesskade har man også en spesiell stønadsform som kalles menerstatning, og som skal kompensere for ulemper av ikke-økonomisk art. Menerstatning ytes ved en varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer.

Da folketrygdens stønad ved yrkesskade ofte kan være gunstigere enn ved vanlig sykdom og uførhet, er det viktig at Nav blir gjort kjent med at det kan foreligge en slik skade. Arbeidsgiveren er derfor pålagt plikt til å melde yrkesskader til Nav. Leger bør også gi tilsvarende melding. Endelig kan personen selv gi Nav melding om yrkesskade/yrkessykdom. Før Nav godkjenner tilfellet, blir det innhentet opplysninger fra den aktuelle person, arbeidsgiver og lege. For godkjennelse av yrkessykdom må det vanligvis foreligge erklæring fra legespesialist.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.