Førerhund, hund som er utdannet til å hjelpe blinde til å ta seg frem både innen- og utendørs. Tidligere var det vesentlig schäferhunder som ble utdannet til førerhunder, etter hvert er oppgaven mer og mer blitt overtatt av retrieverrasene.

Hunden får vanlig oppdragelse til den er mellom 1 og 2 år, og blir da testet for utdannelse til førerhund. Det forlanges både legemlig og psykisk sunnhet; hunden må være menneskevennlig, vennlig mot andre dyr, uredd, oppvakt og samarbeidsvillig.

En hund som godtas, læres vanlige appelløvelser som å sette seg, legge seg, stå stille og hente gjenstander på kommando. Dessuten lærer den å føre en blind trygt i trafikk, markere fortauskanter, unngå hindringer, også slike som hunden, men ikke den blinde, kan gå under, og hunden skal følge med i trafikkbildet slik at den ikke går ut i gaten før veien er klar. Hunden læres opp til ikke å adlyde ordre som kan bringe den blinde eller hunden selv i fare; f.eks. skal den ikke gå fra fortauet ut i gaten hvis veien ikke er klar, selv om hunden får ordre om det. I arbeid har hunden en sele med en bøyle som den blinde holder i. Utdannelsen av hunden tar 6–8 måneder, dertil ca. 1 måned i samtrening med dens nye eier.

Også den blinde blir vurdert med hensyn til fysisk og psykisk evne til å gjøre seg nytte av en førerhund, dessuten søker man å finne en hund som passer til den blindes størrelse, ganglag og temperament. I prinsippet blir alle omkostninger til anskaffelse, utdannelse og hold av en førerhund betalt av Rikstrygdeverket idet en førerhund blir vurdert som et teknisk hjelpemiddel.

Fire førerhundskoler er godkjent av Rikstrygdeverket: Gunvald Andersens i Vestby, John Gibbs i Moss, Lions' i Oslo og Norges Blindeforbunds i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.