fedrekvote

Foreldre har til sammen rett på 49 uker foreldrepermisjon med full lønnskompensasjon.

• 15 av de 49 ukene er forbeholdt far (fedrekvote). Fedrekvoten går tapt om den ikke brukes av far.
• 15 av de 49 ukene er forbeholdt mor (mødrekvote). I tillegg har mor rett til tre ukers lønnet permisjon før fødselen. Mødrekvoten går tapt om den ikke brukes av mor.
• Foreldrene kan som hovedregel selv bestemme hvordan de resterende 16 ukene skal fordeles (fellesperioden).

Foreldrene kan selv bestemme hvordan de tre elementene i permisjonen skal fordeles over tid. De seks første ukene etter fødsel er imidlertid forbeholdt moren og er således en del av mødrekvoten. Far kan bare starte sitt uttak fra og med sjuende uke etter fødsel. Det er kun i de tilfeller hvor mor på grunn av sykdom er ute av stand til å ta seg av barnet alene, eller far har aleneomsorg for barnet, at fars permisjon kan starte før sjuende uke etter fødsel.

Mor og far er likestilte med hensyn til opptjening av rett til mødrekvote og fedrekvote, men far har bare rett til å ta ut hele eller deler av fellesperioden hvis mor er i arbeid eller annen aktivitet (aktivitetskravet). Det gjelder ikke et tilsvarende aktivitetskrav for mors uttak av permisjon i fellesperioden. Mor har en ubetinget rett til å ta ut permisjon i fellesperioden selv om faren ikke er i arbeid eller annen aktivitet.

Fedre (og mødre) som har vært yrkesaktive i 6 av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. I tillegg kreves det at inntekten omregnet til årsinntekt er større enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Forslaget om en egen fedrekvote ble første gang presentert av Mannsrolleutvalget i deres sluttrapport fra 1991 (NOU 1991:3). Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet ledet da utvalget. Utvalget foreslo å sikre fedrene rett til en del av foreldrepermisjonen. Fedrekvoten i foreldrepermisjonen ble etablert i 1993, da som en rett til fire ukers lønnet permisjon forbeholdt far.

Arbeiderpartiet og SV har siden vært pådrivere for trinnvise utvidelser av fedrekvoten, sist en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2013 og som innebar at den totale permisjonstiden ble økt med to uker samtidig som kvotene som er forbeholdt henholdsvis fedre og mødre ble økt til 14 uker.

Regjeringen Solberg reduserte fedrekvoten fra 14 til 10 uker i år 2013, men etter at Venstre gikk inn i regjeringen ble det besluttet å utvide fedrekvoten til 15 uker fra 1. juli 2018, slik at det nå gjelder en tilnærmet likedeling av foreldrepermisjonen i en mødrekvote (15 uker+3 uker før fødselen), fedrekvote (15 uker) og en fellesperiode (16 uker). Fortsatt har imidlertid ikke fedre full selvstendig opptjeningsrett slik man kjenner det fra blant andre Sverige, siden det fortsatt i Norge gjelder et krav om at mor skal være i aktivitet hvis far skal kunne ta ut deler av av fellesperioden.

• NAV familie