fedrekvote

Fedrekvoten er de ukene av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. Foreldre har til sammen rett på 49 uker foreldrepermisjon, der far skal ta ut minst 10 av ukene (fedrekvoten). Inntil 2013 var den på 14 uker. Mor må ta ut minst 10 av ukene, hvorav seks må være de første ukene etter fødsel (mødrekvote). 

En kvinne som har vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. Stønadsperioden utgjør 49 uker med full dagsats, eventuelt i 59 uker med redusert dagsats på 80 prosent.

Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far.

Forslaget om en egen fedrekvote ble første gang presentert av Mannsrolleutvalget i deres sluttrapport fra 1991 (NOU 1991:3). Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet ledet da utvalget. Utvalget foreslo å sikre fedrene rett til en del av foreldrepermisjonen. Fedrekvoten i foreldrepermisjonen ble etablert i 1993, da som en rett til fire ukers lønnet permisjon forbeholdt far.

Arbeiderpartiet og SV har vært sterke tilhengere av fedrekvote, og i regjeringsposisjon har de stadig gjort kvoten lengre, sist den 1. juli 2013 da den totale permisjonstiden ble økt med to uker samtidig som kvotene som er forbeholdt henholdsvis fedre og mødre ble økt til 14 uker.

Partiene på høyresiden har derimot vært mer skeptiske til å ha egne kvoter forbeholdt kjønn. Regjeringen Solberg reduserte derfor fedrekvoten fra 14 til 10 uker i sitt første år i regjering.