fedrekvote

Forslaget om en egen fedrekvote ble første gang presentert av Mannsrolleutvalget i deres sluttrapport fra 1991 (NOU 1991:3). Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet ledet da utvalget. Utvalget foreslo å sikre fedrene rett til en del av foreldrepermisjonen. Fedrekvoten i foreldrepermisjonen ble etablert i 1993, da som en rett til fire ukers lønnet permisjon forbeholdt far.

Arbeiderpartiet og SV har vært sterke tilhengere av fedrekvote, og i regjeringsposisjon har de stadig gjort kvoten lengre, sist den 1. juli 2013 da den totale permisjonstiden ble økt med to uker samtidig som kvotene som er forbeholdt henholdsvis fedre og mødre ble økt til 14 uker.

Partiene på høyresiden har derimot vært mer skeptiske til å ha egne kvoter forbeholdt kjønn. Regjeringen Solberg reduserte derfor fedrekvoten fra 14 til 10 uker i år 2013, men etter at Venstre gikk inn i regjeringen ble det besluttet å utvide fedrekvoten til 15 uker fra 1. juli 2018 slik at det nå gjelder en tilnærmet likedeling av foreldrepermisjonen i en mødrekvote (15 uker+3 uker før fødselen), fedrekvote (15 uker) og en fellesperiode (16 uker). Fortsatt har imidlertid ikke fedre full selvstendig opptjeningsrett slik man kjenner det fra blant andre Sverige. Far kan bare ta ut hele eller deler av fellesperioden hvis mor er i arbeid eller annen aktivitet (aktivitetskravet), mens det ikke gjelder et tilsvarende aktivitetskrav for mors uttak av permisjon i fellesperioden.