Arbeidsavklaringspenger, ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt for medlemmer av trygden mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid.

Ytelsene gis for inntil fire år og i særlige tilfeller for lengre tid enn dette. Arbeidsavklaringspenger kan også gis i inntil tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid.

I ordet "arbeidsavklaring" ligger det at det i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger skal avklares om vedkommende helt eller delvis kan gå ut i arbeidslivet, eller helt eller delvis skal gå over på uføretrygd.

Ordningen er organisert etter regler i folketrygdloven av 28. februar 1992 kap. 11, innført med en endringslov av 19. desember 2008. Ordningen trådte i kraft 1. mars 2010.

Da arbeidsavklaringspengene ble innført, innebar de en omfattende omlegging, siden de erstattet tre tidligere stønadsordninger: rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Alle disse ble avskaffet da reglene om arbeidsavklaringspenger trådte i kraft, men den nye ordningen ivaretar langt på vei de samme hensyn som de gamle ordningene.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må vedkommende ha behov for aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Man har også rett til arbeidsavklaringspenger hvis man etter å ha prøvd aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid.

Det er i så fall et vilkår at vedkommende får oppfølging fra NAV for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Det er et vilkår for retten til arbeidsavklaringspenger at vedkommende gir melding til NAV hver fjortende dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.