Arbeidsavklaringspenger, ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt for medlemmer av trygden mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid.

Ytelsene gis for inntil fire år og i særlige tilfeller for lengre tid enn dette. Arbeidsavklaringspenger kan også gis i inntil tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid.

I ordet "arbeidsavklaring" ligger det at det i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger skal avklares om vedkommende helt eller delvis kan gå ut i arbeidslivet, eller helt eller delvis skal gå over på uføretrygd.

Ordningen er organisert etter regler i folketrygdloven av 28. februar 1992 kap. 11, innført med en endringslov av 19. desember 2008. Ordningen trådte i kraft 1. mars 2010.

Da arbeidsavklaringspengene ble innført, innebar de en omfattende omlegging, siden de erstattet tre tidligere stønadsordninger: rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Alle disse ble avskaffet da reglene om arbeidsavklaringspenger trådte i kraft, men den nye ordningen ivaretar langt på vei de samme hensyn som de gamle ordningene.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må vedkommende ha behov for aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Man har også rett til arbeidsavklaringspenger hvis man etter å ha prøvd aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid.

Det er i så fall et vilkår at vedkommende får oppfølging fra NAV for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Det er et vilkår for retten til arbeidsavklaringspenger at vedkommende gir melding til NAV hver fjortende dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.