pensjonsgivende inntekt

Pensjonsgivende inntekt, brutto arbeidsinntekt for lønnstakere og beregnet personinntekt fra næring som danner grunnlag for ytelser i folketrygden; knyttet til grunnbeløpet (G).

Pensjonsgivende inntekt er den inntekten som det beregnes pensjonspoeng av.

Reglene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt finnes i § 3-15 i folketrygdloven, som igjen viser til reglene for fastsettelse av personinntekt i skatteloven § 12-2. 

Pensjonsgivende inntekt registreres fra og med det året man fyller 13 år til og med det året man fyller 75 år. Før 2010 ble inntekten registrert i perioden mellom 17 og 69 år. Inntekter opp til seks ganger gjennomsnittlig G regnes fullt ut som pensjonsgivende. Fra 1967 til og med 1991 var det 8 G. 

Mellom 6 G og 12 G medregnes en tredjedel av inntekten. Inntekter over 12 G er ikke pensjonsgivende.

Med enkelte unntak er pensjonsgivende inntekt det samme som personinntekt etter skatteloven. Dette inkluderer fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorarer ), beregnet personinntekt fra næring, ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger) og enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad). 

Unntaksbestemmelsene finnes i folketrygdloven § 3-15 og noen unntaksbestemmelser i skatteloven § 12-2 bokstav b. 

• § 3-15 om pensjonsgivende inntekt i folketrygdloven
• Om pensjon hos NAV