Attføring, eller yrkesmessig attføring, tidligere vanlig betegnelse på det planmessige arbeid som drives for å hjelpe funksjons- eller yrkeshemmede personer til å oppnå størst mulig selvhjulpenhet, normal beskjeftigelse og sosial tilpasning.

I folketrygdloven omtales dette nå som arbeidsrettede tiltak. Tidligere snakket man også om medisinsk attføring, men nå brukes heller begrepet medisinsk rehabilitering.

Funksjonshemmede eller yrkeshemmede er personer som på grunn av varig sykdom, skade, lyte eller avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir dem, og av den grunn har vesentlig innskrenket mulighet på arbeidsmarkedet.

Attføring har røtter langt tilbake i tiden gjennom kirkens, i humanitære organisasjoners og spesielle skolers arbeid for funksjonshemmede.

Moderne arbeidsliv med nyanserte arbeidsoperasjoner og avansert teknologi også for funksjonshemmede arbeidstakere, har gitt nye muligheter for attføring.

Man prøver å få startet attføring i tilknytning til eller parallelt med behandlingen av den sykdommen, skaden, det lytet eller avviket av sosial art som ligger til grunn for funksjonshemningen. Det er en forutsetning for attføringen at det som kan gjøres medisinsk, blir gjort slik at pasienten medisinsk sett blir ferdigbehandlet.

For et vellykket resultat er det av vesentlig betydning at attføringen blir planlagt og satt i verk så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Attføring krever samarbeid mellom leger, psykologer, sosialarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder (talelærere), yrkesveiledere, yrkeslærere, arbeidskonsulenter og representanter for arbeidslivet.

Utviklingen går i retning av integrering, det vil si å legge mest mulig av utdanningen og opplæringen av funksjonshemmede til det ordinære skoleverk. Folketrygden legger til grunn at utdanning før fylte 26 år i hovedsak er den enkeltes ansvar.

For funksjonshemmede som det er vanskelig å finne plass til i arbeidslivet, kan arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter (AMB), før kalt vernede bedrifter, være løsningen.I slike bedrifter ledes arbeidstakerne slik at de øker sin arbeidsevne og blir tilpasset forholdene i arbeidslivet, så plassering på det åpne arbeidsliv blir mulig.

De støttes økonomisk av NAV både under opprettelse og drift. Arbeidsmarkedsbedriftene er som hovedregel aksjeselskaper med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet.

I tillegg til arbeidsmarkedsbedriftene yter NAV økonomisk støtte til arbeidssamvirketiltak: arbeidssamvirke (ASV), arbeidssamvirke i offentlig sektor (ASVO) og produksjonsverksteder (PV). De fleste deltakerne ved arbeidssamvirketiltakene har uføretrygd som sin viktigste inntektskilde.

NAV har det faglige og økonomiske ansvaret for arbeidsrettede tiltak som kan gis økonomisk støtte med hjemmel i lov om folketrygd. Personen må selv sette frem krav til det lokale NAV-kontor om slik stønad.

NAV innhenter nødvendige opplysninger som legeerklæring og utarbeider en arbeidsevnevurdering for å kartlegge behovet for bistand til å komme i arbeid. Denne legges til grunn for en aktivitetsplan. Det

kan på visse vilkår ytes arbeidsavklaringspenger til livsopphold under utarbeidelse av en aktivitetsplan, mens personen gjennomfører arbeidsrettede tiltak og under oppfølgning fra NAV for å finne arbeid.

Folketrygden kan også dekke utgifter i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, som omskolerering, videreutdanning, arbeidstrening med mer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. mars 2009 skrev Kristian Moss Mathisen

Det er NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) som nå har ansvaret for Yrkesrettet attføring. Ikke Aetat slik det står i artikkelen.

20. mars 2009 skrev Lars Erik Magnussøn

Legen henviser ikke direkte. Viktig å påpeke at pasienten selv må søke ved å levere kravskjema for yrkesrettet attføring til NAV. Legen blir bedt om dokumentasjon i form av "lege-erklæring ved arbeidsuførhet".

I startfasen gjøres en arbeidsevnevurdering, innbefattet brukers egenvurdering, for å kartlegge behovet for tiltak / kvalifisering. De fleste får deretter en praktisk utprøving ved AMB for å bestemme arbeidskapasitet.

Som hovedregel får ingen under 26 år godkjent ordinær utdanning på sin aktivitetsplan. Som det står i artikkelen har skoleverket ansvaret.

NAV skal nå benytte begrepet "bruker" om alle.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.