Pårørende er personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten. I visse tilfeller har pårørende rett til å medvirke.

Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har er lovfestet i pasient og brukerrettighetsloven. 

Det er pasienten selv som bestemmer hvem som er pårørende.

Om pasienten ikke er i stand til å si hvem som er pårørende så blir det den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten.

Det tas likevel utgangspunkt i en bestemt rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende. 

Rekkefølgen er:

  • Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap
  • myndige barn
  • foreldre eller andre med foreldreansvaret
  • myndige søsken
  • besteforeldre
  • andre familiemedlemmer som står pasienten nær
  • verge eller hjelpeverge

Om pasienten er under 16 år blir de med foreldreansvar pårørende.

Definisjonen finnes i pasient og brukerrettighetsloven §1-3b

Pasientens pårørende er etter pasient- og brukerrettighetsloven tillagt bestemte funksjoner avhengig av hvem pasienten er. Når en myndig pasient samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis (§ 3-3). Er pasienten under 16 år skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret få informasjon (§ 3-4). Er pasienten over 16 år men åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser med videre har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon (§ 3-3).

Pasientens nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten når pasienten ikke har samtykkekompetanse (§ 3-1).

Foreldre eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp på vegne av barn som ennå ikke er fylt 16 år (§ 4-4). Er barnet mellom 16 og 18 år samtykker foreldre eller andre med foreldreansvaret dersom barnet har mistet sin samtykkekompetanse (§ 4-5). 

Når pasienten mangler samtykkekompetanse har pasientens nærmeste pårørende i bestemte situasjoner en rolle som informasjonskilde til hva pasienten ville ha ønsket eller gitt tillatelse til av helsehjelp. Når myndige pasienter mangler samtykkekompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen skal det normalt hentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om pasienten ville ha ønsket helsehjelp av mer alvorlig karakter (§ 4-6).  Pasientens nærmeste pårørende kan også gi informasjon om pasienten ville ha ønsket livsforlengende behandling dersom pasienten er døende (§ 4-9). Nærmeste pårørende har normalt rett til innsyn i journalen når en pasient dør (§ 5-1).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.