minstepensjon

Minstepensjon er den laveste alderspensjonen man kan få gjennom folketrygden. Minstepensjon ytes til pensjonister som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, og består av grunnpensjon og særtillegg i det gamle pensjonssystemet som gjelder for fullt for personer født i 1953 eller tidligere. Fra 2011 er uttrykket minstepensjon offisielt byttet ut med uttrykket «minste pensjonsnivå». I det nye pensjonssystemet i folketrygden, som gjelder helt eller delvis for personer født etter 1953, er minsteytelsen erstattet av en garantipensjon – se ny alderspensjon.

For å få full minstepensjon (minste pensjonsnivå eller full garantipensjon) må man ha 40 års medlemskap; det vil som regel si at man må ha bodd i landet i minst 40 år mellom fylte 16 og 67 år. Dersom trygdetiden er kortere, blir minstepensjonen redusert tilsvarende. Innvandrere og andre som har hatt kortere botid i Norge enn 40 år, har rett til supplerende stønad til personer med kort botid. Den supplerende stønaden er på samme nivå som vanlig minstepensjon, men ytelsen kan ikke eksporteres til utlandet og den blir redusert hvis mottakeren har andre inntekter.

Fra 1. mai 2020 utgjør årlig minste pensjonsnivå kr 204 690 kroner for en enslig alderspensjonist og 367 174 kroner til sammen for to gifte eller samboende pensjonister.