Blæretang - Fucus vesiculosus
Blæretang (Fucus vesiculosus) er en brunalge som er lett å skille fra andre makroalger. De flate bladene er olivengrønne til brune, men den tydelige midtribben har en noe lysere farge. På hver side av midtribben sitter det ovale, nesten runde, luftblærer. De forekommer parvis og dannes hvert år. Både det norske og det vitenskapelige navnet henviser til disse blærene eller vesiklene. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø i Nordland fylke.
Fucus vesiculosus

Fucus vesiculosus, blæretang. Foto fra: Lilleør, Samsø, Danmark

Blæretang er en brunalge som er blant Norges mest vanlige tangarter. Den finnes i fjæresonen langs hele norskekysten, og er lett kjennelig ved at de har flyteblærer som sitter parvis på begge sider av midtribben av flate, gaffeldelte skudd. Blæretangen tåler godt brakkvann, og vokser langt inn i fjordene og inn i Østersjøen.

Faktaboks

Også kjent som
smelltang
Vitenskapelig navn
Fucus vesiculosus
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

De flate bladene er olivengrønne til brune, men den tydelige midtribben har en noe lysere farge. På hver side av midtribben sitter ovale, nesten runde, luftblærer, som forekommer parvis og som dannes hvert år. Både det norske og det vitenskapelige navnet henviser til disse blærene eller vesiklene. Når tangen er under vannoverflaten ved høyvann, skaper luftblærene oppdrift, slik at bladene kan flyte i vannet.

Blæretangens utseende kan imidlertid variere. Noen ganger kan blærene være helt fraværende, for eksempel der blæretangen vokser på utsatte steder. Det finnes også en annen form av blæretang der blærene sitter tett i tett.

Et nytt blærepar dannes i skuddspissene hver vår, og fordi algen er flerårig vil det være flere blærepar langs samme skudd. Mange vokseformer av blæretang er beskrevet, også former som mangler blærer. Om sommeren kan man observere puteformede hevelser på spissen av skuddene. Da er blæretangen fruktbar. Disse reproduksjonsorganene, også kalt reseptakler, inneholder kjønnsceller til neste generasjon.

Blæretangen er fertil i mai–juni, og kjønnscellene utvikles i oppsvulmede skuddspisser, såkalte reseptakler. Arten er særbu, det vil si at den har adskilte hanlige og hunlige individer.

Utbredelse og voksesteder

Fucus vesiculosus

Fucus vesiculosus, blæretang. Foto fra: Lillebælt ved Nørreskoven på Als. Danmark

Blæretangen har en vid utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren. På vestsiden av Nord-Atlanteren finnes den fra Karibia, via østkysten av USA til Canada og Grønland. I Europa finnes arten rundt Svalbard, i Kvitsjøen i Russland, i Østersjøen og langs kysten fra Barentshavet til Nord-Portugal. Lenger sør finnes den også i Marokko, ved Kanariøyene og i det vestlige Middelhavet.

Blæretangen finnes i tidevannssonen langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Finnmark. Den vokser på fjell i store bestander, både på utsatte og beskyttede steder. I tidevannssonen danner arten ofte et belte mellom to nært beslektede søsterarter. Ovenfor blæretangen dominerer spiraltangen (Fucus spiralis), men nedenfor dominerer sagtangen (Fucus serratus). Blæretangen forekommer dessuten ofte sammen med grisetang (Ascophyllum nodosum).

Blæretang er viktig for balansen i kystøkosystemene. Tangen gir mat og beskyttelse for mange marine organismer som ormer, snegler og isopoder, tanglus. Disse er viktige for det biologiske mangfoldet på kysten.

Kulde og tørke

Makroalger som finnes i tidevannssonen, er utsatt for svært forskjellige miljøforhold og værforhold i løpet av året. Ved lavvann fryser blæretangen helt når vintertemperaturen kryper under null grader.

Den frosne filmen av sjøvann på overflaten danner et skall av is som bare tiner igjen ved høyvann. Om sommeren må blæretangen tåle høye temperaturer og sterk solinnstråling. Dessuten må den tåle å tørke ut i flere timer av gangen. Det ser ut til at algen er bedre i stand til å tåle miljøforholdene om sommeren, siden veksten da er generelt høyere enn om vinteren.

Anvendelse

Vitenskapelige studier har vist at blæretangen har svært høye nivåer av tanniner med antioksidantegenskaper. Disse naturlige antioksidantene egner seg til å konservere matvarer med høyt innhold av fettsyrer, for eksempel laks.

Det finnes allerede kosmetikk med antioksidanter fra blæretang. Man har imidlertid ennå ikke funnet ut hvordan man kan dyrke blæretang, så det vil ta en stund før denne makroalgen kan tas i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

blæretang
Fucus vesiculosus
Artsdatabanken-ID
107212
GBIF-ID
8222574

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg