Grisetang, er den mest fremtredende tangarten langs hele Norges kyst. Det er en brunalge som vokser i fjæresonen på beskyttede steder i et område mellom blæretang og sagtang. Den forekommer langt innover i fjordene, men mangler på utsatte steder. Algen har en læraktig konsistens og består av inntil 2 m lange gulbrune skudd som går ut fra en flat hefteskive. Ovale flyteblærer med 5–10 cm avstand. Det dannes en ny blære i skuddspissen hver vår. Alderen kan derfor bestemmes ved å telle antall blærer oppover skuddet (nederste, dvs. første blære blir dannet i 3. år). Langs randen av de flattrykte skuddene vokser det om høsten ut mange kølleformede smågrener (reseptakler). I spissen av disse utvikles kjønnsceller som er modne i april–juni neste år.

Navnet grisetang sikter til bruken av tangen som grisefôr. Fra gammel tid har grisetangen vært innsamlet og brukt som dyrefôr og som gjødsel i hagebruk og økologisk landbruk. Grisetang danner grunnlaget for den norske produksjonen av tangmel og tangekstrakter. Til disse formålene høstes det årlig (2002) ca. 20 000 tonn frisk tang, dels ved maskinell høsting, dels for hånd. Tangmelet tilsettes fôrblandinger (1–2 % til husdyrfôr), og er særlig verdifullt pga. innholdet av mange sporstoffer. Noe grisetang brukes også til produksjon av alginat sammen med stortare. Andre dialektnavn på grisetang er bl.a. hesttang, knopptang, boletang, blæretang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.