Isopoder, orden av krepsdyr i klassen storkreps. Finnes både i sjøen, i ferskvann og på land. Det er kjent ca. 10 000 arter på verdensbasis og ca. 170 norske arter.

Isopodene har bred, dorsoventralt flattrykt syv-leddet forkropp, med et par gangben på hvert kroppsledd, og under buken har hunnene en stor rugepose hvor eggene utvikles. Bakkroppen er syv-leddet, men med flere eller færre ledd sammensmeltet, bena er svømmeføtter delvis omdannet til gjeller, siste par gjerne plateformet.

De fleste artene lever i sjøen, noen arter i ferskvann, og en del, slik som skrukketroll, på mer eller mindre fuktige, mørke steder på land. Noen av de landlevende artene ånder ved gjeller, godt tildekket mot uttørking, mens andre har utviklet andre løsninger. De egentlige tanglus, hører til slekten Idothea, og er alminnelige i tangen langs norskekysten, mens pælekreps gnager opp kaistolper utenfra. I ferskvannsdammer mellom råtnende planter finnes ofte gråsugge. Mange isopoder er snyltere, bl.a. fiskebjørnene, som med sine kraftige klør klamrer seg fast til fisken og borer «sugesnabelen» gjennom huden. Andre isopoder som snylter i gjellehulen eller utenpå kroppen hos reker og krabber, er omdannet til ugjenkjennelighet; de er hermafroditter, men samtidig forsynt med en dverg- eller reservehann som mer har beholdt isopodenes opprinnelige utseende. Ungene er frittlevende, men gjennomløper en rekke stadier, ofte som snyltere hos andre krepsdyr, før de når sin endelige vert og blir kjønnsmodne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.