Faktaboks

Universitetet i Oslo

UiO

til 1939 Det Kongelige Frederiks Universitet

Forretningsadresse
Oslo
Daglig leder
Arne Benjaminsen (universitetsdirektør)
Styreleder
Svein Stølen (rektor)
Logo

UiO, er Norges eldste universitet. I 2019 hadde UiO 28 000 registrerte studenter og 6600 ansatte. Det var 3000 doktorgradskandidater ved universitetet.

UiO ledes av rektor og universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon.

Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

Organisasjon

Universitetsbygningene i sentrum huser Det juridiske fakultetet og ulike fellesfunksjoner. Grunnstenen ble nedlagt i 1841. I midten Domus Media, som rommer universitetets aula. Urbygningen (Domus Academica) til høyre.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

UiO er organisert i åtte fakulteter:

  • teologisk
  • juridisk
  • medisinsk
  • humanistisk
  • matematisk-naturvitenskapelig
  • odontologisk
  • samfunnsvitenskapelig
  • utdanningsvitenskapelig

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

UiOs virksomhet reguleres i dag av Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

Beliggenhet

Utbyggingen på Nedre Blindern tok til i 1929. Fysikkbygningen (tilbaketrukket i midten) sto ferdig 1935, kjemibygningen (i forgrunnen) 1968.

.
Lisens: fri

Universitetets administrasjon og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet holder til på Blindern.

Det juridiske fakultet har i hovedsak sine lokaler i bygningene i Karl Johans gate 47 og på Tullinløkka i Oslo sentrum, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien, og Det medisinske fakultet har sine lokaler på Gaustad.

Naturhistorisk museum ligger på Tøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert i Historisk museum på Tullinløkka og i Vikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også to sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet: Det norske institutt i Roma og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.

Tilknyttede institusjoner

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet:

Historie

Det astronomiske observatorium, ferdigstilt 1833 for Universitetet i Oslo.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samme år kjøpte kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

Fakultetene

Fra starten bestod universitetet av fire fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk fakultet. I 1860 ble sistnevnte delt i Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet endret i 2005 navn til Det humanistiske fakultet.

I 1959 ble Norges tannlegehøgskole (opprettet 1927) innlemmet i universitetet som Det odontologiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1963, Det utdanningsvitenskapelige fakultet i 1996.

Campus og beliggenhet

Universitetets første campus var på Christiania Torv. Rådmannsgården ble brukt til universitetsbibliotek og Anatomigården ble brukt av Det medisinske fakultet. Her ble det dessuten oppført en bygning for Kjemisk laboratorium som stod ferdig i 1829 (nå revet).

Fra 1820 holdt universitetet til i Mariboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate. I 1833 flyttet Det astronomiske observatorium inn i sin nye bygning, oppført av Christian Heinrich Grosch på en løkke ved Drammensveien.

Grunnsteinen for anlegget i Karl Johans gate 47 ble lagt ned på 30-årsdagen for universitetets stiftelse, 2. september 1841. Anlegget er tegnet av Grosch med støtte fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, og ble tatt i bruk fra 1851. Domus Medias (hovedbygningens) gavl ble i 1894 forsynt med et bronserelieff av Mathias Skeibrok.

I 1904 ble Historisk museum ferdigstilt av Henrik Bull på Tullinløkka (nå en del av Kulturhistorisk museum). Senere ble tre naturvitenskapelige museer bygd på Tøyen i tilknytning til Botanisk hage (nå Naturhistorisk museum).

Til 100-årsjubileet i 1911 fikk universitetet, som et tilbygg til Domus Media, en ny aula. I 1916 ble aulaen utsmykket med veggdekorasjoner malt av Edvard Munch.

Den første utbyggingen av universitetsområdet på Blindern fant sted i 1929–1935 da bygninger for Astrofysisk institutt, Farmasøytisk institutt og Fysikk- og kjemibygningen ble reist. En ny omfattende utbygging skjedde i løpet av 1960-årene.

Baroniet Rosendal i Kvinnherad ble i 1927 gitt i gave til UiO.

200-årsjubileet

Fra foajéen i Georg Sverdrups hus (bibliotekbygget), oppført 1999.

.
Lisens: fri

I forbindelse med 200-årsjubileet i 2011 ble det i regi av Forum for universitetshistorie utgitt en bokserie på ni bind om universitetets historie, med professor John Peter Collett som hovedredaktør. De seks første bindene gir historien kronologisk, mens de siste tre omhandler spesielle emner.

Tall og fakta

  • Universitetet i Oslo tilbyr over 220 studieprogrammer innen 12 hovedfagområder.
  • UiO hadde cirka 28 000 studenter i 2019.
  • Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav cirka 3800 var vitenskapelig ansatte, cirka 1700 var administrativt ansatte og cirka 1100 hadde støttestillinger.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

  • Shanghai-rangeringen (ARWU): 60. plass i 2020
  • QS World University Rankings: 119. plass i 2020
  • Times Higher Education World University Rankings: 127. plass i 2020
  • Webometrics 89. plass i 2020

Fem nobelprisvinnere har vært ansatt ved Universitetet i Oslo:

Rektorer siden 1907

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Collett, John Peter (red.): Universitetet i Oslo 1811–2011, 2011, ni bind.
  • Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo, 1999.
  • Universitetet i Oslo: 1911–1961, 1961, to bind.
  • Gran, Gerhard (red.): Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 : festskrift, 1911, to bind.

Eksterne lenker

Faktaboks

Universitetet i Oslo
Sektorkode
6100 Statsforvaltningen
Næringskode(r)
85.421 Undervisning ved universiteter

Kommentarer (2)

skrev Elin Lunde

Vi på medisinsk fakultet, UiO, vil gjerne ha en side om fakultetet vårt, med lenke fra denne. Jeg har skrevet et utkast. Har prøvd å kontakte Tor Ivar Hansen siden slutten av oktober, men ikke fått svar. Skal jeg sende dere utkastet? Eller vil dere jeg skal lage siden selv?mvhElin LundeSeniorrådgiverMedfak, UiO

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Elin. Beklager treg respons. Tor Ivar, som er fagansvarlig for universiteter i leksikonet, kontaktet redaksjonen om spørsmålet deres i oktober. Vi har nok begge trodd at den andre svarte. Vi har kommet til at leksikonet i dag ikke kan ha artikler om fakulteter, institutter eller sentre ved høgskoler og universiteter. Det er flere grunner. Vi tror at fakultetene selv er best til å informere om den virksomhet de driver i dag. Det er ellers vanskelig å finne fagfolk utenfor institusjonene som kunne tenkes å skrive en gode artikler om mange fakulteters historie. Det er sjelden fakulteter blir gjenstand for historieskriving. Som oftest er det faget eller universitetet. Artikler om fakulteter har heller ikke vært noen praksis tidligere. Men vi ser at ett fakultet hadde sneket seg inn i leksikonet i siste papirutgave (2004-6) og blitt med ut på nett. Så vi antar at det er derfor dere spør. Men denne er nå slettet. Den viktigste grunnen er at vi heller vil bruke ressursene på å skrive om fagenes begreper, oppdagelser og forskere. Vi har nå nylig kommet i gang med oppdateringen av Store medisinske leksikon som fremover vil utgjøre medisindelen i Store norske leksikon. Vi er svært opptatt med å rekruttere gode forskere fra landets universiteter som kan formidle medisinstoff. Om dere kan hjelpe oss med å nå fram til dyktige fagfolk er dette svært interessant. Ta gjerne kontakt med kollega Georg Kjøll på georg@snl.no som har hovedansvaret for SML. Beklager at det tok tid før dere fikk svar.Beste hilsen Kjell-Olav Hovde, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg