Ivar Giæver

Ivar Giæver er en norsk-amerikansk fysiker som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid innen kvantemekanikk, særlig knyttet til elektron-tunneleffekt.

Giæver ble utdannet som maskiningeniør ved NTH, emigrerte i 1954 til Canada og derfra til USA i 1956. I 1958–1988 var han ved General Electric Research Laboratory, New York. Fra 1988 har han vært professor ved Rensselaer Polytechnic i New York, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo fra samme år.

Han har gjort seg bemerket for studier av elektron-tunneleffekt ved transport av elektroner gjennom en tynn, isolerende film som skiller to metalliske ledere i superledende tilstand.

De første undersøkelsene og påvisningen av denne formen for tunneleffekt ble gjort av Giæver i 1960. Metoden som han utviklet, har vist seg meget anvendbar for å få opplysninger om ledningselektronenes tilstander i metaller.

For sin oppdagelse fikk Giæver i 1965 Buckleyprisen, som deles ut av American Physical Society, og han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1973 sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson.

Giæver har senere arbeidet innen biofysikk, hvor han har forsøkt å benytte seg av fysikkens innfallsvinkler og metoder for å løse biologiske problemer.