Adolf Hoel

Adolf Hoel av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Adolf Hoel var en norsk geolog og polarforsker. Han ble cand.real. i 1904, og dosent ved Universitetet i Oslo i 1919. Hoel kom med på Gunnar Isachsens Spitsbergen-ekspedisjon i 1907.

Hoel organiserte og ledet flere ekspedisjoner til Svalbard, Zemlja Frantsa Iosifa (Frants Josefs Land) og Grønland for kartlegging og vitenskapelige undersøkelser.

Hoel arbeidet for norsk utnyttelse av kullforekomsteneSvalbard og bidro til at øygruppen ble norsk. Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, forløperen for Norsk Polarinstitutt, ble opprettet på hans initiativ i 1928, og han ledet institusjonen til 1945.

Hoel var en drivende kraft i arbeidet for å sikre deler av Østgrønland for Norge. Kravet ble avvist ved Haag-domstolen i 1933. Også senere gjorde Hoel en stor innsats for å fremme norske interesser i polartraktene. I 1939 underrettet han den norske regjering om hemmelige tyske planer om okkupasjon av landområder i Antarktis, og ga dermed støtet til den norske okkupasjon av Dronning Maud Land.

Hoel var medlem av NS fra stiftelsen og ble etter okkupasjonen utnevnt i 1940 til professor. Da okkupasjonsmyndighetene avsatte universitetets rektor (Didrik Arup A. Seip), ble Hoel innsatt som prorektor, fra 1943 var han rektor. Da Universitetet ble stengt i 1943, arbeidet Hoel for å berge utstyr og eiendommer, noe han ble berømmet for i den senere landssvikdommen.

Hoel skrev en rekke avhandlinger og artikler, særlig om forholdene på Svalbard og Grønland, og sto for utarbeidelsen av Svalbards historie 1596–1965, bd. 1–3 (1966–67). En bibliografi over Hoels arbeider er publisert i Norsk Polarinstitutts Årbok 1964.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.