Hans Vogt, norsk språkforsker. Vokste opp i Fredrikstad og reiste som 15-åring i 1918 til Lycée Pierre Corneille i Rouen i Frankrike, hvor han tok fransk baccalauréat i 1921. Begynte deretter å studere filologi og språkvitenskap ved Universitetet i Kristiania, men hadde flere studieopphold ved La Sorbonne Paris, hvor han kom i kontakt med flere av datidens fremste lingvister. Etter hovedfag i latin fra Oslo i 1928 studerte Hans Vogt kaukasiske språk, og tok doktorgraden i 1936 med avhandlingen Esquisse d'une grammaire du géorgien moderne. Han studerte blant annet amerikanske indianerspråk og flere kaukasiske språk, deriblant det nå utdødde språket ubykhisk.

I mellomkrigstiden var Hans Vogt politisk aktiv på venstresiden, og var medlem av organisasjonen Mot Dag fra 1926 til 1936. I 1932 ga han ut det lille skriftet Målstrid og klassekamp, hvor han konkluderte med at arbeiderklassens naturlige målform var nynorsk. I det samme skriftet kritiserte han også myndighetenes fornorskingspolitikk overfor samer og kvener i Finnmark

I løpet av etterkrigstiden beveget Vogt seg etter hvert bort fra enkelte av de standpunktene han hadde hatt i den språkpolitiske debatten i mellomkrigstiden. I 1971 ble han en del av riksmålsbevegelsen da han ble medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Vogt var professor i romansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1962 og i allmenn språkvitenskap fra 1962 til 1973, da han gikk av med pensjon. Han var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1969.

Hans Vogt var formann i komiteen for å vurdere språksituasjonen i Norge fra 1964 til 1966, den såkalte Vogt-komiteen.

 

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 03.03.2013

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.