Karl Friedrich Schinkel

Faktaboks

Karl Friedrich Schinkel
Uttale
schˈinkel
Født
13. mars 1781, Brandenburg, Tyskland
Død
9. oktober 1841, Berlin, Tyskland
Karl Friedrich Schinkels tegning av trappehallen i bymuséet i Berlin (idag Altes Museum)
Karl Friedrich Schinkel
Av .
Vakthuset Neue Wache i Berlin-Mitte
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0
Statue av HF Schinkel, laget av Christian Friedrich Tieck
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0

Karl Friedrich Schinkel. Altes Museum, Berlin, 1824–28.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Karl Friedrich Schinkel var en tysk (prøysisk) arkitekt og maler. Han var en av de mest fremtredende arkitektene i sin tid. Schinkel representerte klassisismen, som han førte over i en særpreget, romantisk retning. Denne retningen var mer gresk enn romersk. Det ble snakket om hans hellenisme.

Han tegnet, sammen med Heinrich Gentz, mausoléet for dronning Luise (1810–1812) i Berlin. I 1815 ble Schinkel overarkitekt for offentlige byggearbeider i Berlin, der tegnet han følgende bygninger:

  • 1816-1818: vakthuset Neue Wache i Berlin
  • 1818: krigsminnesmerke på Kreuzberg i Berlin
  • 1816-1822: den evangeliske katedral i Berlin
  • 1819-1921: Schauspielhaus i Berlin
  • 1819-1824: slottsbroen i Berlin
  • 1821: Marschallbroen i Berlin
  • 1823-1830: Berlins museum (idag Altes Museum)
  • 1829-1832: det nye tollhus i Berlin
  • 1831–1837: Bauakademie i Berlin (revet 1961–1962),

Bygningene var alle i klassisistisk stil, dette bidro til å gi byen tilnavnet «Athen ved Spree». Fra 1831 var Schinkel bygningsdirektør for Preussen.

Schinkel var blant arkitektene i Europa som først begynte å bruke middelalderens bygningsstiler i samtiden, med både romantiske og nasjonale elementer. Han har æren for å ha hevet det upussede teglsteinsbygg til stor arkitektur, inspirert av italienske gotiske teglkirker, blant annet i Bologna. Schinkel formulerte krav til kirkebygg som ble idégrunnlag for nygotikk. Han var dessuten en av de første arkitekter som åpnet veien mot en arkitektur tilpasset industrialismens tidsalder. Ludwig Mies van der Rohe tok sitt utgangspunkt i Schinkel.

Han utformet også mindre hus i en landlig trehusstil etter mønster av sydtyske bondehus. Han mente at små hus i tre skulle ha en annen stil enn monumentalbygg i mur, noe han gjorde Hans Ditlev Franciscus Linstow oppmerksom på.

Schinkel var en av tidens internasjonale autoriteter på arkitekturens område, noe som vises blant annet ved at Christian H. Grosch' prosjekt til Universitetet i Oslo ble sendt ham til godkjennelse. Dette førte til en fullstendig omtegning av bygningenes eksteriør og viktige deler av interiøret. For eksempel forandringer i sidebygningenes vestibyler og den store festsalen i Domus Academica. Den store søylefronten og det halvåpne rommet bakenfor er til minste detalj Schinkels verk. Med dette utgangspunkt, og etter instruks fra byggekomiteen, utførte Grosch de delene som Schinkel ikke hadde levert korrekturtegning til, i Schinkels gresk-klassisistiske stil. Universitet i Oslo ble et av de første eksemplene i Norge siden middelalderen på bruk av norsk stein til monumentale bygg.

Schinkel tegnet også

  • 1824-31: Friedrich-Werder-kirken i nygotikk
  • 1829-1837: Nicolaikirken i Potsdam
  • 1833-1834: Schloss Charlottenhof i Berlin
  • 1827: byporten i Friedrich-Wilhelm-Stadt (grunnlagt 1827) og arbeidet med byens plan.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • K. F. Schinkel: Architektonische Entwürfe.
  • Om Schinkels symbolske krav til kirkebygningen: se Evald Gustafsson: Bild och symbol i Schinkels arkitektur, Tidsskrift för konstvetenskap XXXII, Malmö 1957
  • Chr. Norberg-Schulz: Symbolister, «Byggekunst» 1959, tillegget ss. 6–7
  • Ulf Lyngar: Om romsystem eller arkitektur i ruiner? «Byggekunst» 1981 ss. 182–85
  • Helmut Börsch-Supan, Lucius Grisebach: Karl Friedrich Schinkel. Architektur Malerei Kunstgewerbe, Berlin 1981
  • Werner Szambien: Schinkel, Paris 1989

Kommentarer (2)

skrev Lars Mæhlum

Det må være en glipp at Schinkel er kategorisert under norske arkitekter.

svarte Guro Djupvik

Hei Lars, Det har du rett i, takk skal du ha. Jeg har flyttet artikkelen. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg