kommune i Hedmark fylke, ligger lengst øst i fylket mot Sverige. Nåværende grenser er fra 1964 da det ble foretatt en mindre grensejustering mot Elverum.
Natur
Midt gjennom Trysil renner Trysilelva mot sør. Den kommer fra Engerdal, og får tilløp fra Engeren og flere andre mindre tilløp før den renner inn i Sverige, hvor den kalles Klarälven. Lengst i øst kommer Ljøra fra Sverige, renner gjennom Ljørdalen og inn igjen i Sverige, hvor den blir et tilløp til Västerdalälven. Lengst i vest ligger en del av Osensjøen med avløp til Rena og Glomma. Mellom dalene er flate, myrlendte såkalte kjøler 500–600 moh., enkelte steder opp mot 1000 moh. Hovedskillet i berggrunnen er en forkastning langs Trysilelva og videre nord gjennom Engeren. På østsiden av denne er det grunnfjell, som lengst i øst består av den egenartede trysilsandsteinen som gir næringsfattig jord. Vest for forkastningen er det senprekambriske skyvedekket skjøvet over grunnfjellet nesten så langt sør som til Nybergsund. Et par topper helt i nordvest, vest for Trysilelva, når så vidt over 1200 moh. (Kampflåhøgda, 1208 moh.), mest markert er Trysilfjellet (1132 moh.) helt sør i skyvedekket.
Bosetning
Bosetningen i Trysil er svært spredt, med bebyggelse i de fleste lavere dalfører og på mange av kjølene. Hovedtyngden av bosetningen finner man i Trysilelvas dalføre. Her ligger tettstedene Innbygda (Trysil, 2303 innb. 2006, administrasjonssenter) og Nybergsund (326 innb.). Trysil har med unntak for 1970-årene hatt synkende folketall siden siste krig, 1996–2006 med 5,1 % mot 4,1 % for Østerdalen som helhet ekskl. Elverum. Ved Rv. 25 rett øst for Nybergsund ligger tettstedet Østby (202 innb.). I tiårsperioden 1987–97 har folkemengden gått noe tilbake.
Næringsliv
Trysil er opprinnelig en typisk jord- og skogbrukskommune med et fjellbygdpreg over jordbruket pga. det strenge klimaet. Skogen er i stor utstrekning eid av kommunen, staten og private firmaer, og drives fortsatt med mange skogsarbeidere. Med økende mekanisering blir det færre årsverk i skogen, selv om det blir flere helårsarbeidsplasser. Avvirkningen i skogen er på ca. 224 500 m3, 9,6 % av avvirkningen i Hedmark fylke, 53 % gran og 44 % furu (2004). Skogen gir grunnlag for en betydelig trevareindustri, 2004 med 64 % av industriens sysselsetting. De siste årene er imidlertid reiseliv og turisme blitt en viktig næringsvei. I Trysilfjellet og i Ljørdalen er det bygd alpinanlegg som har gitt grunnlag for flere store hyttefelt, dessuten sikrere drift av hoteller og pensjonater, og Trysil er nå et av landets viktigste vintersportssentre. En stor del av markedet finnes i Sverige. Av de yrkesaktive har 20 % arbeid utenfor kommunen, herav 6 % i Oslo og 4 % i Elverum (2001).
Det er kraftverk i Sagnfossen og Lutufallet lengst sør i Trysilelva, med samlet maksimal ytelse på 20,3 MW.
Samferdsel
Hovedveien gjennom Trysil går fra Elverum mot nordøst gjennom Nybergsund og Østby til Sverige (Rv. 25). Rv. 26 går langs Trysilelva og Engeren fra Lutnes på grensen til Sverige nordover til Tolga. I tillegg er det et vidt forgrenet nett av mindre veier utover fra disse hovedårene, særlig merkes Rv. 215 fra Rena til Jordet på Rv. 26. Flyplass uten rutetrafikk på Seteråsen sørvest for Nybergsund.
Offentlige institusjoner
I administrasjonssenteret er det videregående skole. Her er også Trysil bygdetun, landets eldste bygdemuseum.
Trysil svarer til sognene Trysil og Søre Osen i Trysil prestegjeld, Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme, Trysil lensmannsdistrikt i Hedmark politidistrikt og hører under Sør-Østerdal tingrett.
Historikk og kultur
Nybergsund er kjent fra krigshandlingene i april 1940 med bombeangrep mot Kongen og hans følge. Trysil hovedkirke i Innbygda er en korskirke i tre fra 1861, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Trysil-Knud er etter sagnet en skiløper fra Trysil; kjent gjennom Bernt Lunds dikt fra 1861 og senere fra filmen fra 1942 med Alfred Maurstad.
Trysil er kjent for skisport. Verdens første sivile skirenn ble arrangert her i 1855, og Trysilgutten regnes som den eldste skiklubb. Bygdas mest fremtredende skiløpere er Hallgeir Brenden og Anita Moen, og skihopperen Johan Sætre. Statue av Brenden, utført av Skule Waksvik, står foran kommunehuset.
Kommunen er også kjent for sine mange forfattere. Den første av dem var Sven Moren, som også hadde de skrivende barna Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren, og malersønnen Torleiv Moren. Nær ungdomsvenn av Halldis var den folkekjære dialekt-lyrikeren Einar Skjæraasen. Læreren Halvor Floden skrev fra 1911 til 1966 en rekke barnebøker med dannelsesmotiv fra østnorsk bygdemiljø, og ble den første barnebokforfatter med forfatterlønn fra staten. Haakon Garaasen skrev romaner og dokumentarstoff fra skogfinsk miljø, mens Magne Østby skrev dyreromaner i tradisjonen fra Fønhus. Dagfinn Grønoset var journalist og dokumentarforfatter, best kjent for skildringer av slitere i bygde-Norge. Tormod Haugen debuterte i 1973, og var blant sin generasjons fremste barnebokforfattere, mens Sigmund Løvåsen har fått en rekke priser for sine to første romaner, utgitt 2003 og 2006.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to oppvoksende sølv skistaver mot en blå bakgrunn; symboliserer skisport og Trysil-Knud.
Navnet. Første ledd i navnet er kanskje et elvenavn, Trya, med usikker betydning, kanskje av norr. tré, tre; siste ledd sil, 'stille flytende strekning i elv eller bekk'.