Areal (km²): 3845
Innbyggertall: 18680 (2010)
Administrasjonssenter: Alta
{"bounding_box": {"max_latitude": 70.6508708670887, "max_longitude": 24.664306640625, "min_latitude": 69.75805603208036, "min_longitude": 21.148681640625}, "description": "Alta ligger i Finnmark.", "map_type": 0}
Alta, kommune i Finnmark fylke, mot grensen til Troms, omfatter fastlandet omkring Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot Kvalsund, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør.
Sine nåværende grenser fikk Alta i 1964, da de tidligere Alta og Talvik kommuner ble slått sammen.
Kommunestyret har bestemt at tettstedet Alta skal kunne bruke betegnelsen by (fra 2001).
Natur
Den vestlige delen består av ville, storslagne fjell som tilhører den kaledonske foldekjeden: høyest når Vuorašnjárgga (Haldde) (1149 moh.). Den østlige delen, som tilhører grunnfjellet og hovedsakelig består av skifre (kvartsitt), sandstein og gabbro, er gjennomskåret av dalfører med flere betydelige vassdrag, viktigst er Altaelva. De største dalførene er Altadalen, Eibydalen og Tverrelvdalen; andre viktige daler er Vesterdalen og Trangdalen, sidedaler til Eibydalen, og Mattisdalen, som munner ut i Kåfjordbotn innerst i Altafjorden. Ved munningen av Altadalen, der tettstedet Alta ligger, er landskapet flatt. Dalene er frodige, med den rikeste furuskogen i Finnmark. Kysten er ofte sterkt innskåret. Øyene har store forekomster av nefelin, visstnok de eneste i Vest-Europa. Klimaet er tørt og varmt om sommeren, kaldt om vinteren, nedbøren er liten.
Altaelva regnes som en av Norges beste lakselver. Altaelvas løp gjennom Šávču danner Norges mest utpregede canyon.
Bosetning
Alta er Finnmarks mest folkerike kommune, og mens de fleste andre kommuner i fylket har fått redusert sitt folketall de senere år, har Alta i etterkrigstiden vært preget av jevn og til dels sterk vekst. Spesielt sterk har veksten vært fra siste halvdel av 1980-årene. Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til ett sammenhengende tettsted, Alta. I de nederste deler av Altadalen og Tverrelvdalen er bosetningen forholdsvis tett. Bebyggelsen er ellers fordelt på små grender, hovedsakelig ved fjordarmer og viker, bl.a. i Talvik, senter i tidligere Talvik kommune, Kåfjord og Rafsbotn.
I Kåfjord var det et kobberverk i drift fra 1826–78. Kåfjord hadde dengang flere innbyggere enn Hammerfest og var Finnmarks største sted. A/S Sulitjelma drev gruvene til de ble nedlagt 1909.
Næringsliv
Jordbruksnæringen har utviklet seg sterkt, og Alta har både størst jordbruksareal og størst gjennomsnittlig bruksstørrelse blant fylkets kommuner. Mer enn 9/10 av jordbruksarealet er eng. Poteter dyrkes med godt utbytte, og tidliggrønnsaker gir bra avlinger. Fra gammelt av gikk korngrensen til Alta, men korn dyrkes ikke lenger. Fiske drives vesentlig fra kommunens ytterområder både i fjordene og på kysten.
Alta er et av landets industrivekstområder (SIVA-anlegg). Mekanisk industri. Skiferbrytning er en viktig næring med eksport til mange land. Sliperi i Bossekop. På Stjernøy finnes A/S North Cape Minerals' anlegg for utvinning av nefelinsyenitt, råstoffet eksporteres for videreforedling. For øvrig betongvarefabrikk, flere trevarefabrikker og sagbruk, meieri og Handelsgartneri.
Alta har utviklet seg til å bli det viktigste handels- og servicesenter for Finnmark og Nord-Troms.
Alta har kraftproduksjon i Alta kraftverk (150 MW) og Kåven (3,8 MW).
Samferdsel
Alta er et viktig kommunikasjonssenter med forbindelser til Kirkenes og Hammerfest via E 6 til Guovdageaidnu-Kautokeino og til det finske og svenske veinett via Rv. 93. Fra Langfjordbotn Rv. 882 til hurtigruteanløpsstedet Øksfjord, som har bilferge til Sørøya.
Alta lufthavn hører til stamrutenettet Oslo–Kirkenes og har flere anløp daglig. Dypvannshavn.
Offentlige institusjoner
Alta svarer til sognene Alta og Talvik i prestegjeldene Alta og Talvik, Alta prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Alta lensmannsdistrikt ligger i Vestfinnmark politidistrikt og hører under Alta tingrett.
Altagård var frem til 1995 standkvarter for Alta bataljon.
Historikk og kultur
Ved Hjemmeluft, ca. 1,5 km vest for Alta tettsted, er det gjort enestående funn av helleristninger. Det er 14 områder med ca. 3000 ristninger, de eldste opptil 6000 år gamle. Her er også sju fortidsboplasser som er 2000–5000 år gamle. Feltet er et av de største helleristningsfelt i verden, og er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. 1991 ble det åpnet et museum, Alta museum, i tilknytning til helleristningsfeltet.
I Komsafjellet, mellom Bukta og Bossekop, er det funnet spor etter bosetning fra Komsakulturen som er 5000–10 000 år gammel. Denne har fått navn etter funnstedet.
Alta kraftverk (150 MW) ble satt i drift i 1987 etter en omstridt utbygging, se Alta-saken. For øvrig bare mindre kraftproduksjon i kommunen.
Finnmarksløpet har start og målgang i Alta.
Kommunevåpnet
Våpenet (godkjent 1976) har en sølv spydspiss i blått som symboliserer Komsakulturen, og, ved assosiasjon til mineboret, bergverksdriften i nyere tid.
Navnet
Alta kommer antagelig av finsk alaattia, 'lavland', kan også være avledet av norrønt ǫlpt, 'svane', plur. alptir.
Anbefalt lenke