Etter krigen har det vært politisk strid om oppfølgingen av veteranene fra Alta bataljon. Til dette hører spørsmålet om dekorasjoner og krigspensjon.
Regjeringen nedsatte i 1986 et utvalg som skulle vurdere forhold under krigstjeneste og -fangenskap som kunne tilsi av særlig psykiske senvirkninger kunne påregnes, som grunnlag for krigspensjon. Utvalget ble ledet av professor emeritus Leo Eitinger, og kom ikke fram til det i henhold til gjeldende regelverk ikke var grunnlag for pensjon.
På bakgrunn av kritikk av Eitinger-utvalgets arbeid, blant annet fra Alta bataljons veteranforening, og ny forskningsbasert kunnskap om psykiske senvirkninger, ble et offentlig utvalg nedsatt i januar 1997. Det ble ledet av tidligere fylkeslege Kolbjørn Øygard. Utvalget skulle vurdere historiske fakta, altså Alta bataljons krigsdeltakelse, opp mot det historiske grunnlaget Eitinger-utvalget bygde sine konklusjoner på. Dernest skulle det vurdere konklusjonene til Eitinger-utvalget i lys av ny kunnskap om post-traumatisk stresslidelse (PTSD).
Øygard-utvalget peker på at Alta bataljons soldater ble utsatt for en dobbel, kollektiv belastningsopplevelse. Først krigshandlingene i 1940, dernest okkupasjonsmaktens tvangsevakuering og brenning av Finnmark vinteren 1944/1945. Det legger også vekt på at mange av soldatene fulgte oppfordringen om å motsette seg evakuering, og at mange lå i dekning i gammer og huler, under strenge forhold.
Mens Eitinger-utvalget stilte seg tvilende til psykiske senskader, støtter Øygard-utvalget dette, basert på undersøkelser av gjenlevende veteraner fra felttoget. Utvalget framholder også at bataljonen hadde et lavt antall falne, sårede og skadde, selv om stridsmiljøet var belastende.
I 1994 fremmet to stortingsrepresentanter et forslag om å anmode regjeringen vurdere å innvilge krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon, men forslaget fikk ikke flertall. Veteraner som er påført krigsskade er derimot innvilget krigspensjon.
Åtte soldater fra Alta bataljon mottok Krigsmedaljen. Bataljonssjef Arne Dagfin Dahl og kompanisjef Ole Forseth ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.
Etter krigen har det også vært en diskusjon om hvorvidt soldater fra Alta bataljon, i kaoset under kampene ved Gratangen i april 1940, hadde beskutt landsmenn i Trønderbataljonen. Belegg for dette er ikke funnet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.