født i Aurland i Sogn, norsk historiker og teolog, gikk på Bergens latinskole, bodde i huset hos biskop Gjeble Pedersøn og studerte på hans bekostning ved universitetene i København (1544–49) og Wittenberg (1549–51). Tok magistergraden 1552 i København og ble 1553 lektor i teologi ved Bergens katedralskole. Fra 1560 var han dessuten notar ved domkapitlet og fra 1566 også slottsprest på Bergenshus. I 1562 lot han sine elever oppføre Adams fall på domkirkegården, som antas å være den første offentlige teaterforestilling i Norge. Han var en dyktig evangelisk lærer og predikant, men historisk betydning har han som historiker og humanist. Hans dagboksopptegnelser fra 1552–72 (også kalt Bergens kapitelsbok, trykt i Norske Magazin I, utgitt under tittelen Absalon Pederssøn: Dagbok, ved T. Knudsen, 1963) gir verdifulle kulturbilder fra livet i Bergen og er en førsterangs historisk kilde.
1567 skrev han, visstnok på oppfordring av Erik Rosenkrantz, sitt historisk-topografiske verk Om Norgis rige, første gang trykt 1781 (vitenskapelig utgave ved G. Storm 1895, fotografisk nyutgave 1968; bibliofilutgave ved H. Beyer 1928). Dette skrift er særlig merkelig ved sine betraktninger over Norges storhetstid og forfallstiden, ved sin polemikk mot hanseatene og sin dype fedrelandskjærlighet. Et tredje skrift Oration om mester Geble er kjent i Edv. Edvardsens utdrag (utgave ved O. Kolsrud og K. Valkner sammen med Knudsens utgave av Dagbok, 1963). Hans enke, Anne Pedersdotter, ble anklaget for trolldom og brent 1590.