Plautus

Faktaboks

Plautus
lat. Titus Maccius Plautus
Uttale
plˈautus
Født
250 fvt.
Død
184 fvt.
omtrentlig fødselsår
Scene fra en komedie av Plautus, mosaikk fra 200-tallet.
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plautus var en romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (116–27 fvt.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 fvt. og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet.

Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, blant andre Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).

Oversettelser

Oversatt til norsk er Pseudolus, Løgnhalsen, av Lorentz Eckhoff (1965), Persa av S. Christensen (1972) og Mostellaria, Skrømtet, av Gunnulf Kleveland (1982).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg