Plautus, romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (1. årh. f.Kr.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet. Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, bl.a. Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).

Oversatt til norsk er Pseudolus, Løgnhalsen, av L. Eckhoff (1965), Persa av S. Christensen (1972) og Mostellaria, Skrømtet, av G. Kleveland (1982).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.