Plautus, romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (1. årh. f.Kr.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet. Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, bl.a. Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).

Oversatt til norsk er Pseudolus, Løgnhalsen, av L. Eckhoff (1965), Persa av S. Christensen (1972) og Mostellaria, Skrømtet, av G. Kleveland (1982).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.