Plautus

Faktaboks

Uttale
plˈautus
Plautus
lat. Titus Maccius Plautus
Født
250 fvt.
Død
184 fvt.
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
omtrentlig fødselsår

Plautus, romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (1. årh. f.Kr.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet. Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, blant annet Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).

Oversettelser

Oversatt til norsk er Pseudolus, Løgnhalsen, av L. Eckhoff (1965), Persa av S. Christensen (1972) og Mostellaria, Skrømtet, av G. Kleveland (1982).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg