Philipp Melanchthon. Kobberstikk av Albrecht Dürer, 1526.

Anon. Begrenset gjenbruk

Philipp Melanchthon, tysk teolog og humanist, Luthers nære venn og medarbeider; 1518 professor i Wittenberg. Hans verk Loci communes rerum theologicarum (Teologiens hovedpunkter, 1521) gav en sammenfatning av reformatorisk teologi og ble på fire år trykt 18 ganger. Forut for riksdagen i Augsburg utformet Melanchthon Den augsburgske konfesjon (Confessio Augustana, 1530). I Romerbrevskommentaren (1532) viser han en viss selvstendighet overfor Luther; i en komplettert utgave av Loci (1535) understreker han troens intellektuelle side og viljens tilslutning til frelsen, mens han avviser predestinasjonslæren. I en ny utgave av Augustana (variata, 1540) endret Melanchthon artikkelen om nattverden i kalvinsk retning, og i Loci-utgaven av 1543 tilla han tradisjonen en viss betydning. Dermed imøtekom han Romerkirkens måte å tenke på.

Ved Luthers død 1546 stod Melanchthon som den selvskrevne leder av reformasjonen, men han klarte ikke å holde på denne posisjonen; etter Leipzig-interimets kompromiss med Roma 1548 ble Melanchthon stående som fører for en fraksjon (philippistene). Hans humanisme har hatt varig verdi for protestantismen, og var en viktig drivkraft bak det økumeniske arbeidet på reformasjonstiden. Hans skrifter er utgitt i Corpus reformatorum (28 bd., 1834–60); kritisk utgave av Loci communes ved H. G. Pöhlmann (1997; latinsk tekst og tysk oversettelse).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.