Lov om 1. og 17. mai er en norsk lov som sier at 1. mai og 17. mai er høytidsdager og skal likestilles med søndager, bortsett fra når det gjelder reglene om kirkelige handlinger og helligdagsfreden, som ikke gjelder 1. og 17. mai. Loven gjelder derfor arbeidstakernes rettigheter når det gjelder fri og lønn de to dagene.
Loven fastslår at arbeidsgiver i utgangspunktet skal betale arbeidstaker full lønn for arbeid som utføres 1. og 17. mai. Hvis en arbeidstaker må jobbe 1. eller 17. mai, skal hen ha samme lønnstillegg som hen etter avtale, for eksempel tariffavtale, eller regulativ har krav på for søndagsarbeid. Hvis lønnstillegget ikke er avgjort i avtale eller regulativ, skal arbeidstakeren ha et tillegg til sin vanlige lønn på minst 50 prosent.
Det er mulig å avtale andre regler gjennom en tariffavtale som er inngått mellom partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Tariffavtalen kan ikke sette arbeidstakerne i en dårligere situasjon enn etter loven, men det kan avtales bedre vilkår enn det som følger av loven. Dette blir i praksis svært ofte gjort. Forutsetningen for en slik tariffavtale er at den fagforeningen som er part i avtalen, har innstillingsrett.
Første gang det ble foreslått å lovfeste 17. mai som nasjonal fridag på linje med søndager og helligdager, var i 1895. Forslaget ble forkastet av Stortinget. Utpå 1900-tallet ble det gjennomført begrensning av åpningstiden 17. mai i en del kommunale lukningsvedtekter, og i lønnsregulativet for offentlige tjenestepersoner kom det inn en bestemmelse om at de ansatte skulle ha fri med lønn 17. mai så langt det lot seg gjøre av hensyn til tjenesten. Lignende regler kom inn i en rekke tariffavtaler i privat og kommunal sektor. Mange steder var 17. mai hel eller halv fridag uten at det var sagt noe om det i lov eller avtale. Mye av dette gjaldt også for 1. mai.
Men noen lov om fri 1. og 17 mai kom ikke før etter andre verdenskrig. I 1942 innførte riktignok Vidkun Quislings regime 1. mai som såkalt lovfestet fridag etter tysk forbilde. Denne bestemmelsen var ulovlig siden den ikke ble vedtatt på grunnlovfestet måte, og den ble ikke videreført etter frigjøringen i 1945.
Kort etter krigen tok regjeringen Gerhardsen initiativ til å lovfeste at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager og fridager. Dette resulterte i nåværende lov.
Kommentarer (3)
skrev Sverre Olav Lundal
Ein merkeleg bruk / ikkje bruk av punktum i denne lova. I overskrifta står det 1 og 17 mai. I § 1 står det 1. og 17. mai, i § 2 og 3 heiter det igjen 1 og 17 mai
svarte Jon Gisle
Eg er samd i det. Men det offisielle namnet på denne lova er faktisk lov om 1 og 17 mai utan punktum. I dei einskilde paragrafane har lovgjevarane ikkje vore heilt konsekvente.
svarte Erik Bolstad
Vi kan godt skrive det 1. og 17. mai i artikkelen vår. Gamle skrivefeil i lovene kan vi godt rette :-)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.