Faktaboks

Terents

Pūblius Terentius Afer

Født
190 fvt.
Død
159 fvt.
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Terents
Terents
Av /Codex Vaticanus Latinus 3868 𝒲.

Terents var en romersk komediedikter, kjent for sine personbeskrivelser og vittige stil. Ordtaket «jeg er et menneske, og intet menneskelig er meg fremmed» (homo sum, humani nihil a me alienum puto) er fra hans komedie Selvplageren.

Bakgrunn

Terents ble født i Karthago og kom antakelig til Roma som slave, der den ledende politikeren Scipio Aemilianus ble hans beskytter. Han skal ha omkommet på en sjøreise.

Forfatterskap

Terents og hans forgjenger Plautus er de eneste romerske komedieforfattere som det er bevart fullstendige tekster av. Av Terents kan vi i dag lese i alt seks komedier:

  • Andria (Kvinnen fra Andros)
  • Hecyra (Svigermoren)
  • Heautontimoroumenos (Selvplageren)
  • Eunuchus (Evnukken)
  • Phormio
  • Adelphoe (Brødrene).

Alle disse ble oppført i årene mellom 166 og 160 fvt. Siden ble romerske dramaoppføringer sjeldne, og Terents’ komedier tjente hovedsakelig som lesestoff, blant annet i romersk skole.

Kreativ etterligning

I likhet med mange andre antikke forfattere bedriver Terents noe man kan kalle kreativ etterligning. Typegalleri og intriger til sine komedier har han ikke selv bygd opp fra grunnen, men hentet fra greske forgjengere, blant annet Menander. Likevel har litteraturkritikere helt fra antikken pekt på hans evne til å utstyre sine skikkelser med en individuell og troverdig personlighet. Sammenliknet med forgjengeren Plautus er Terents nøye med å bevare dramaets fiksjon, blant annet henvender hans skikkelser seg ikke direkte til publikum.

Kvinnen fra Andros

Plottet i Kvinnen fra Andros er typisk for Plautus’ og Terents’ komedier. Glycerium, opprinnelig fra Andros, er blitt tatt hånd om av en prostituert etter å ha blitt forlatt som liten. Den unge mannen Pamphilus forelsker seg i henne, enda han er forlovet med Philumena, datter av Chremes. Sistnevnte blir rasende og avlyser bryllupet. Etter en serie forviklinger, der blant annet Pamphilus’ slave Davus er innblandet, blir det klart at Glycerium i virkeligheten er Chremes’ datter. Han kan dermed med god samvittighet gifte henne bort til Pamphilus. Som dette sammendraget viser, har Terents’ komedier noe til felles med vår tids situasjonskomedier.

Betydning

Det høye antallet manuskripter fra senantikken og middelalderen som inneholder Terents’ tekster viser at han ble mye lest i skolen. På 900-tallet skrev en tysk nonne, Roswitha fra Gandersheim, seks komedier på latin som bearbeidet Terents’ intriger for et kristent publikum. Også i tidligmoderne tid er Terents blitt beundret og etterliknet. Samtidig har han også i denne perioden vært skolepensum. I latinskolenes språkopplæring var Terents’ komedier nemlig nyttige, da de både inneholdt dialoger og hadde et hverdagslig ordforråd. De hjalp også til med å danne elevenes personlighet, da intrigene riktignok var dristige, men likevel hadde en god moral.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Conte, Latin Literature: A History, 1994.
  • Komplette engelske oversettelser ved Peter Brown (2007) og John Barsby (2001).
  • Andria finnes på norsk ved Nils Christensen:Kvinna frå Andros (1936).
  • Adelphoe ogEunuchus finnes på dansk ved Otto Steen Due: Brødrene (1960), og Eunukken (1982).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg