. Begrenset gjenbruk

B, tone, tonen h senket et kromatisk halvtonetrinn, grunntone i B-dur og b-moll; toneart og akkord med b som grunntone (stor og liten bokstav for hhv. dur og moll); opprinnelig betegnelse på den andre tonen i grunnskalaen fra a, tilsvarende vår h.

På 900-tallet ble det innført to utgaver av tonen b, en høy b kalt b quadratum (etter sin form ) eller b durum (hard b), og en lav kalt b rotundum (etter sin form ♭) eller b molle (bløt b). Våre betegnelser dur, moll og kvadrat (= oppløsningstegn) har sin opprinnelse her, likeledes skrifttegnene ♭, ♯ og ♮. Bokstavlikheten førte til at b quadratum fra 1500-tallet ble kalt h i Tyskland og Norden (men ikke i romanske og engelsktalende land), mens b ble beholdt som betegnelse på den tonen som fremkommer når h senkes et halvt trinn. Vår tone h heter derfor på engelsk b, mens vår b kalles b flat (fr. si bémol, it. si bemolle).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.