Hornkvint
Hornkvint
Hornkvint

Naturtoner er toner som kan frembringes på blåseinstrumenter uten ventiler, klaffer eller hull. Naturtonene oppstår ved overblåsing, det vil si å øke lufttrykket.

Faktaboks

Uttale
natˈurtoner

Hvis grunntonen er C, vil den neste naturtonen være oktaven over, c. Den tredje vil være g, den fjerde c', den femte e' og den sjette g'. Fordi avstanden mellom tonene (intervallene) er størst i det dype leiet, vil musikk som bygger på første til fjerde naturtone (partialtone) bestå av oktav-, kvint- og kvartsprang. Slik musikk får derfor et signalpreg. Med fjerde til syvende naturtone kan det spilles brutte tre- og firklanger og fra den åttende og høyere kan det spilles trinnvis melodikk.

Hvis flere blåsere spiller sammen på C-instrumenter, kan det frembringes akkorder, men ikke treklanger på F. På G kan det kun spilles såkalte tomklanger, det vil si akkorder uten ters, for eksempel tonene g-d'. Med funksjonsharmoniske termer betyr dette at tonikatreklangen kan realiseres, men ikke subdominanten. Akkorden på dominanten blir uten ters, det vil si uten ledetone. Den såkalte hornkvinten er en fast vending som fremkommer av henholdsvis 5., 6., 8., 9. og 10. partialtone.

Instrumenter uten ventiler, klaffer eller hull omfatter omfatter blant annet naturtrompet, jakthorn, posthorn, lur, alpehorn og det jødiske shofar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Arne Westgaard

På min Bb-trompet kan jeg spille naturtonerekken
Bb3 - F4 - Bb4 - D5 - F5 - Ab5 - Bb5 - C ...

Her er altså grunntonen i utgangspunktet Bb (i stedet for C) og begynner en oktav "for høyt". De sprangene jeg får frem på instrumentet er altså sprangene fra dypeste naturlige tone opp til en ren kvint over dette, og videre opp ren kvart, stor ters, liten ters, stor sekund (som er litt for lav), stor sekund, stor sekund ...

Det jeg ikke får til, er altså å spille en oktav under "grunntonen", dvs Bb2 som jo skulle være den egentlige grunntonen i naturtonerekken til dette blåseinstrumentet. Jeg klarer riktignok å spille en nokså velklingende G2 som jo er et stykke under Bb2, og derfra kan jeg også "gli" dypere et godt stykke. Men jeg klarer altså ikke å gli fra G2 opp til Bb2, som jo burde være den egentlige grunntonen i instrumentet siden det da ville være et oktavsprang opp til neste naturtone.

En fysiker-venn av meg påpekte at dette strider mot prinsippene for naturtoneinstrumenter, siden naturtonerekken alltid må begynne med et oktavsprang, slik det også står i denne artikkelen. Men jeg fastholder at min trompet (en flott Bach-trompet) mangler denne "naturtonen" en oktav under Bb3. Det samme gjelder min lommetrompet og min kornett, men ikke mitt flügelhorn. Der får jeg fint til å spille Bb2, som man kunne forvente av teorien beskrevet i denne artikkelen om naturtoner for blåseinstrumenter.

Hva er forklaringen på denne "naturstridige" observasjonen av manglende grunntone i naturtonerekken for trompetene og kornetten, men ikke flügelhornet?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg