Chet Baker, amerikansk jazztrompeter, flygelhornist, sanger, komponist og skuespiller. Spilte i starten av karrieren med saksofonistene Stan Getz og Charlie Parker. Fikk sitt gjennombrudd som medlem av barytonsaksofonisten Gerry Mulligans kvartett 1952–53. Kvartetten skilte seg ut med sin i utgangspunktet akkordløse besetning, det unike kontrapunktiske samspillet mellom Mulligan og Baker og et noe neddempet lydideal ofte omtalt som vestkystjazz og cool jazz. Dette i kontrast til den samtidige stilretningen bebop, og samarbeidet mellom saksofonisten Charlie Parker og trompeteren Dizzy Gillespie, hvor pianoet hadde en sentral plass, melodien i hovedsak ble spilt unisont og uttrykket var mere ekspressivt. 

Fra 1953 til 1956 ledet Baker sin egen kvartett med stor suksess. Både som trompeter og sanger uttrykte han seg i en varm og melodiøs stil, instrumentalt preget av lange improviserte melodilinjer med tydelig jazzhistorisk forankring.

Han var inaktiv i lange perioder på grunn av narkotikamisbruk og personlige problemer, men kom alltid tilbake. Fra 1978 og fram til sin død oppholdt han seg i hovedsak i Europa, spilte med europeiske musikere som den belgiske gitaristen Philip Catherine og den danske bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen, og turnerte regelmessig over hele verden. I 1983 samarbeidet han med den britiske sangeren Elvis Costello på albumet Punch the Clock, og nådde med det ut til et nytt og yngre publikum. Han spilte også flere ganger i Norge, og samarbeidet med blant andre Per Husby trio og med Jan Erik Vold på albumet Blåmann! Blåmann! (1988)

Blant en lang rekke album av varierende kvalitet kan nevnes Chet Baker Sextet (1954), Somewhere Over the Rainbow (1962) The Touch of Your Lips (1979) og Chet Baker in Tokyo (1987).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.