Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker, trompeter, sanger, komponist, arrangør og orkesterleder; en av jazzhistoriens sentrale skikkelser. Han begynte som profesjonell musiker i Frank Fairfax' orkester i Philadelphia i 1935, drog til New York 1937 og ble lansert som trompetsolist i Teddy Hills orkester. Denne jobben skal han ha fått på grunnen av sin stilistiske likhet med sitt trompetideal, Roy Eldridge. I 1939 ble han trompetsolist i Cab Calloways orkester, og begynte også å prøve ut nye muligheter for improvisasjon ved å tillate seg på den tiden uaksepterte friheter både melodisk, harmonisk og rytmisk.

Fra 1941 spilte han i ulike orkestre, samtidig som han på jamsessions søkte sammen med jevnaldrende musikere med interesse for de nye musikalske strømningene, som først gikk under navnet rebop, senere bebop. Denne stilen fremstod som en ferdig, meget omstridt nyskapning midt i 1940-årene. Gillespie og saksofonisten Charlie Parker blir ansett for å være de sentrale navn i denne stilomveltningen, som skulle komme til å prege all ny jazzmusikk. Disse to spilte sammen i småbandformat 1945–46, senere bare sporadisk.

1946–50 ledet Gillespie et stort orkester som skulle bli mønster for den senere utviklingen innen storbandjazzen. Han introduserte her også en rekke afro-kubanske elementer, som senere har fulgt jazzutviklingen. Fra 1950 ledet han egne smågrupper, og turnerte dessuten flittig med konsertgruppen Jazz at the Philharmonic, hvor han hadde vært sporadisk med fra midten av 1940-årene. I 1956 etablerte han et nytt storband med mange yngre musikere, som i regi av det amerikanske utenriksdepartementet turnerte i Øst-Europa, Asia og Sør-Amerika. Han fortsatte å lede smågrupper helt frem til sin død, og i 1980-årene bygde han også opp et halvstort orkester med musikere fra flere land, under navnet Dizzy Gillespie & His United Nation Orchestra. Han turnerte over hele verden, og besøkte også Norge en rekke ganger.

Gillespie er en av jazzens store stilskapere, både på sitt instrument og i jazzutviklingen generelt. Som trompeter er han det naturlige tredje ledd i en utvikling der Louis Armstrong og Roy Eldridge var de to første, og der Gillespie ble inspirasjonskilde for yngre musikere som Miles Davis, Clifford Brown og senere Wynton Marsalis og en lang rekke andre. Ved siden av Charlie Parker var han altså hovedarkitekt for bebopstilen, som revolusjonerte utviklingen av jazzen. Hans fullkomne instrumentteknikk, koblet med et nesten utrolig improvisatorisk talent, kan høres på et utall plateinnspillinger. Blant hans mest kjente komposisjoner er Night in Tunisia, Woody 'n You, Manteca, Groovin' High og Con Alma. I samarbeid med Al Fraser skrev han selvbiografien To Be or Not to Bop (1979, 1982). Av et utall album kan nevnes The Champ (1951), The Greatest Jazz Concert Ever (1953), Something Old, Something New (1963), Bahiana (1975) og Max & Dizzy, Paris 1989 (med trommeslageren Max Roach).

  • Haydon, Geoffrey: Quintet of the year, 2002, isbn 1-85410-454-3, Finn boken
  • McRae, Barry: Dizzy Gillespie : his life and times, 1988, isbn 0711914419,Finn boken
  • Meadows, Eddie S.: Bebop to cool : context, ideology, and musical identity, 2003, isbn 0-313-30071-2, Finn boken
  • Shipton, Alyn: Groovin' high : the life of Dizzy Gillespie, 1999, isbn 0-19-509132-9, Finn boken
  • Vail, Ken: Dizzy Gillespie : the bebop years, 1937-1952, 2003, isbn 0-8108-4880-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.