Tindved danner busker som vanligvis er mellom en halv og tre meter høye, men kan også danne større busker eller små trær. Arten er bladfellende og har smale, avlange blader som er grågrønne på oversida og sølvfarga under. Bladene, blomstene og fruktene er dekka av skjoldforma hår som er karakteristisk for hele familiens arter og som trolig beskytter plantene mot uttørring og dels mot intenst lys.
Tindved er særbu, men av og til kan tokjønna planter påtreffes. Blomstene hos tindved er vindpollinerte og sterkt reduserte. Kronblad mangler helt, men blomstene har to begerblad. Hos hunnblomstene er begerbladene svært små, og det er kun det gulaktige arret som er synlig. Hannblomstene gjør noe mer av seg, idet de to brunlige, skålforma begerbladene er større. De fire pollenknappene slipper pollenet ned i begeret før blomsten åpner seg, og pollenet vil blåse av gårde når vinden er kraftig nok.
Plantene er sterkt forgreina og har vedtorner. Tindved har utstrakt vegetativ spredning via et forgreina rotsystem der det dannes mange rotskudd, og ett genetisk individ kan danne store kratt. Røttene har, på samme måte som hos or og pors, knoller med bakterier som omdanner nitrogengass fra lufta til nitrogenforbindelser som plantene kan nyttiggjøre seg.
Selv om blomstringa til tindved ikke er noe imponerende skue, er fruktsettinga desto mer synlig. De ertestore, litt avlange fruktene er oransje og sitter tett sammen, ofte i store mengder på buskene. Den bærlignende frukta er dannet ved oppsvulming av beger og underbeger og inneholder ett frø.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.