sjanger (litteratur)

Tradisjonelt har man delt inn skjønnlitteraturen i epikk, dramatikk og lyrikk. Disse deles så videre inn i undersjangre som epos og roman, tragedie og komedie, salme og modernistisk dikt.

Det finnes en rekke litterære sjangre som blir lest av mange, men som tradisjonelt blir regnet som mindre gode, estetisk sett. De kalles gjerne populærlitteratur, underholdningslitteratur eller triviallitteratur. Disse har vanligvis ikke noen ambisjon om å være nyskapende kunst, og verdien består ofte først og fremst i å være underholdende. Mange populære sjangre, for eksempel krimsjangeren nordisk noir, kan likevel også være samfunnskritiske.

Ofte er de såkalte populærlitterære sjangrene preget av at forfatteren forholder seg til etablerte regler for sin sjanger. For eksempel var ridderromaner populære både i middelalderen og senere. Her utviklet handlingen seg episodisk. Romanene besto av en lang rekke kapitler som hver for seg skildret hvordan ridderen opplevde et eventyr. Slike underholdningssjangre ble skrevet etter en mal, en slags oppskrift, og leserne hadde også klare sjangerforventninger.

Disse tydelige sjangermalene kunne samtidig brukes av forfattere med kunstneriske ambisjoner. Ridderromanen ble for eksempel bevisst brukt av den spanske forfatteren Miguel de Cervantes i romanen Don Quijote (1605–1615).

I moderne tid er både detektivfortellinger, kjærlighetsromaner og fantasy-serier populære eksempler på slik litteratur. Mange tegneserier regnes også med til populærlitteraturen.

Sakprosatekster er tekster som handler om virkeligheten. De er gjerne delt inn i sjangre ut fra sammenhengen de inngår i og hvilken funksjon de har. For eksempel skal en lærebok bli brukt av elever eller studenter i undervisningssammenheng, og meningen er at de skal lære noe. Vitenskapelige avhandlinger formidler viten fra den ene forskeren til den andre, og de undersøker noe og/eller presenterer funn av vitenskapelige undersøkelser. Memoarer er personlige erindringsskrifter der et menneske enten husker tilbake til viktige hendelser i livet, eller rett og slett tilbake til livet slik det var tidligere.

Noen sakprosasjangrer kan ligne på skjønnlitteratur, som essay, brev og tale. Et essay er en tekst som ofte er språklig gjennomarbeidet, og der en sak blir belyst på en assosierende, personlig reflekterende skrivemåte. Brev er tekster der senderen henvender seg til adressaten og bruker ulike retoriske grep. Kjærlighetsbrev er for eksempel skrevet for å fremkalle eller opprettholde forelskelse gjennom språklig strategi. Taler kan være politiske, hyllende eller forsvarende (i en juridisk sammenheng). Denne svært gamle sjangeren er preget av et arsenal av retoriske grep.

Det finnes mange tekster som kan regnes delvis som sakprosa og delvis som skjønnlitteratur. Historiske romaner har for eksempel form som romaner, selv om de er basert på historiske personer og hendelser. Det er alltid noen elementer av dikting i dem, for eksempel når det gjelder hva personene sier og tenker.

De ulike litterære sjangrene blir lest av ulike grupper. For eksempel blir fantasy-romaner i stor grad lest av yngre mennesker, og kanoniserte eldre tekster gjerne blir lest av mennesker med høyere utdanning.

Historisk har verdsettingen av sjangrene variert. Tragedien ble lenge sett på som mer høyverdig enn komedien, og mens sjangeren melodrama ble sett ned på, ble modernistisk lyrikk høyt verdsatt. Slike vurderinger er omstridt i dag.

Gjennom historien har noen sjangre dødd ut. Det ser ut som om ingen lenger vil skrive helgenlegender. Andre sjangre er kommet til, som twitternoveller og blogginnlegg.

Mange sjangre har også endret seg nokså mye, i samspill med endringer ellers i samfunnet. Et kjærlighetsdikt skrevet på 1800-tallet skulle være skrevet etter et bestemt rimskjema, og seksuelle drifter skulle i høyden antydes gjennom symboler. I dag er dikt gjerne skrevet i frie vers, og det er tillatt å skildre kroppen realistisk. Slik vitner en endring i en sjanger om en endret holdning til de beskrevne fenomenene i forfatterens samtid.

Man kan for eksempel tenke seg at virkelighetslitteratur – tekster der forfatteren forteller om sitt privatliv og sin familie i romanform eller i dikt – er påvirket av at mange åpent forteller om livet sitt på sosiale medier.

Det kan være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvilken sjanger en tekst skal regnes til. Ofte er det sjangerblandingen – som blandingen av roman og selvbiografi i virkelighetslitteratur – som gjør en tekst spesielt interessant å lese. Det kan være vanskelig å si om slike verk først og fremst bekrefter sjangeren de gjør bruk av eller om de endrer sjangeren. Muligens ligner selvbiografien som sjanger i fremtiden mer på tradisjonelle romaner, siden selvbiografisk materiale i så stor grad inngår i romanformen i dag.

• sjanger
• litteratur
• skjønnlitteratur
• sakprosa

• Gullestad, Anders M. et al.: Dei litterære sjangrene. Oslo: Samlaget 2018.
• Audun Tvinnereim (red.): Triviallitteratur, Populærlitteratur, Masselitteratur. En antologi. Bergen, Oslo, Trondheim: Universitetsforlaget 1979.
• Aristoteles: Poetikk. Oversettelse, noter og innledende essay ved Øyvind Andersen. Bergen: Vidarforlaget 2008.
• Emil Staiger: Grundbegriffe der Poetik. Zürich: Atlantis 1946.
• Käte Hamburger: The Logic of Literature. Bloomington: Indiana University Press 1993.
• Johan L. Tønnesson: Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget 2013.
• Asbjørn Aarseth: Episke strukturer. Innføring i anvendt fortellingsteori. Bergen; Universitetsforlaget 1994.
• Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp: Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget (2005) 2011.
• Christian Janss og Christian Refsum: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget (2003) 2010.
• Jørgen Fafner: Tanke og tale. Den retoriske tradition i Vesteuropa. København: C.A. Reitzels Forlag 1982.