kenning

En kenning er en omskrivningsteknikk i norrøn versekunst som består i at et substantiv blir erstattet med et annet substantiv som på en eller annen måte minner om det man tenker på.

Dette blir «grunnord» i kenningen, og det blir «bestemt» ved hjelp av et annet nomen hentet fra et assosiasjonsmiljø som bringer tanken tilbake til det som skal uttrykkes: mann kan for eksempel være «stav», «alv», «ås» eller et nomen agentis som «utdeler», «svinger» eller «fôrer». Kjenneordet blir da en genitiv eller et sammensetningsledd fra «mannens» virkefelt: «sverdsvinger», «gullutdeler», «skipets alv», «ulvens fôrer» eller lignende. Blod ligner dugg, men hører hjemme på lik, kan altså kalles «likdugg».

Kenninger finnes i poetisk språk verden over, for eksempel «ørkenens skip», kamel. Norrøn diktning bruker det mer enn noen annen poesi, eddadikt mindre enn skaldekvad, som kan ha 3-, 4-, opptil 5-leddete kenninger, slik at de blir, og av og til er ment å være, gåter. Ordet kenning er også brukt i angelsaksisk og annen gammelgermansk poesi.