Kenning, kjenning, omskrivningsteknikk i norrøn versekunst som består i at et substantiv blir erstattet med et annet substantiv som på en eller annen måte minner om det man tenker på. Dette blir «grunnord» i kenningen, og det blir «bestemt» ved hjelp av et annet nomen hentet fra et assosiasjonsmiljø som bringer tanken tilbake til det som skal uttrykkes: mann kan f.eks. være «stav», «alv», «ås» eller et nomen agentis som «utdeler», «svinger», «fôrer», kjenneordet blir da en genitiv eller et sammensetningsledd fra «mannens» virkefelt: «sverdsvinger», «gullutdeler», «skipets alv», «ulvens fôrer» el.l. Blod ligner dugg, men hører hjemme på lik, kan altså kalles «likdugg».

Kenninger finnes i poetisk språk verden over, f.eks. «ørkenens skip», kamel. Norrøn diktning bruker det mer enn noen annen poesi, eddadikt mindre enn skaldekvad, som kan ha 3-, 4-, opptil 5-leddete kenninger, slik at de blir, og undertiden er ment å være, gåter. Ordet kenning er også brukt i angelsaksisk og annen gammelgermansk poesi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.