Kenning, kjenning, omskrivningsteknikk i norrøn versekunst som består i at et substantiv blir erstattet med et annet substantiv som på en eller annen måte minner om det man tenker på. Dette blir «grunnord» i kenningen, og det blir «bestemt» ved hjelp av et annet nomen hentet fra et assosiasjonsmiljø som bringer tanken tilbake til det som skal uttrykkes: mann kan f.eks. være «stav», «alv», «ås» eller et nomen agentis som «utdeler», «svinger», «fôrer», kjenneordet blir da en genitiv eller et sammensetningsledd fra «mannens» virkefelt: «sverdsvinger», «gullutdeler», «skipets alv», «ulvens fôrer» el.l. Blod ligner dugg, men hører hjemme på lik, kan altså kalles «likdugg».

Kenninger finnes i poetisk språk verden over, f.eks. «ørkenens skip», kamel. Norrøn diktning bruker det mer enn noen annen poesi, eddadikt mindre enn skaldekvad, som kan ha 3-, 4-, opptil 5-leddete kenninger, slik at de blir, og undertiden er ment å være, gåter. Ordet kenning er også brukt i angelsaksisk og annen gammelgermansk poesi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.