Deepwater Horizon-ulykken

Brannbåter forsøker å slukke brannen på Deepwater Horizon. Foto tatt 21. april 2010.

Av /NTB Scanpix.

Deepwater Horizon-ulykken var en gasseksplosjon og brann om bord på plattformen Deepwater Horizon på Macondofeltet i Mexicogolfen den 20. april 2010. Det omkom 11 personer i ulykken, og den førte til et stort utslipp av olje og omfattende miljødeleggelser. Det er antatt at ulykken førte til et utslipp på 650 000 tonn råolje.

Faktaboks

Også kjent som

Macondo-ulykken

Boreplattformen

Plattformen ble bygget av Hyundai Heavy Industries i Korea. Den halvt nedsenkbare boreplattformen var konstruert for boring på opptil 2400 meters dyp og hadde et avansert posisjoneringssystem. Den var ferdig levert 23. februar 2001.

Boring på store dyp og sikkerhet

Da ulykken skjedde 20. april 2010, ble det utført boring på rundt 1500 meters dyp. Plattformen sank etter rundt to døgn, og lekkasjen av gass og olje ble ikke stoppet med midlertidige tiltak før det hadde gått 87 dager den 15. juli. Borebrønnen ble endelig sikret først den 4. august.

Ulykken viste at det var ekstremt utfordrende å stoppe utblåsninger. På store dyp var det spesielt vanskelig, og det førte til en omfattende debatt om hvorvidt boring på store dyp var forsvarlig. En rekke granskinger ble utført etter ulykken. Undersøkelser etter ulykken ga mye av skylden for ulykken på borearbaidere. Nyere forskning frikjenner arbeiderne og peker på tekniske utfordringer og problemer med å separere gass og borevæske.

Eierforhold og ansvar

Plattformen var bestilt og ble levert til firmaet R & B. Falcon (senere en del av Transocean), som leide ut plattformen gjennom firmaet Triton Asset Leasing i Sveits til det britiske oljeselskapet BP. På ulykkestidspunktet var plattformen registrert i Malta. Fram til 2004 var plattformen registrert i Panama. Oljeselskapet BP måtte utbetale erstatninger som er anslått til 65 milliarder amerikanske dollar. Selskapene Transocean og Haliburton ble også dømt til erstatninger.

Sikkerhet og inspeksjoner

Ulykken avslørte at inspeksjoner på plattformen hadde vært overfladiske og kortvarige. Rundt 25 prosent av de pålagte månedlige inspeksjonene var ikke utført, og de siste som var utført var på under to timer. I USA hadde Minerals Management Service (fra den 18 juni 2010 Bureau of Ocean Energy Management Regulation and Enforcement eller Bureau of Ocean Energy, BOE), ansvaret for inspeksjon av borerigger i amerikanske farvann.

Den offentlige inspeksjonen fikk mye kritikk for mangelfullt arbeid etter ulykken. Etter den såkalte Freedom of Information-lovgivningen hadde pressen og andre interesserte full innsikt i protokollene fra de inspeksjonene som var utført. Det fremgikk av dokumentasjonen at riggen ikke hadde vært regnet for en problemrigg og var ansett for å ha en god sikkerhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg