Utblåsning, (eng. blowout), utstrømning av væske eller gass (vann, gass eller olje) fra en petroleumsbrønn som ikke lar seg stenge.

Under boring kan utblåsninger hindres eller stanses ved å stenge ringrommet mellom fôringsrøret og borestrengen ved hjelp av boresikringsventilen (eng. blow out preventer, BOP). Med dette utstyret kan man om nødvendig også kutte borestrengen og på den måten stenge hele brønnen.

De fleste utblåsninger oppstår under boring og mange skyldes gasslommer under høyt trykk som påtreffes i varierende dybde over den egentlige petroleumsførende formasjon (grunn gass). Hvis det ikke oppstår brann, gjør slike utblåsninger vanligvis liten skade. Ukontrollerte utblåsninger forekommer også i andre sammenhenger under boring, og kan også skje i forbindelse med produksjon hvis ventilene som brukes til stenging skades, f.eks. ved brann. Det kan også skje under brønnoverhaling (vedlikeholdsarbeid nede i brønnen).

En ukontrollert utblåsning under boring starter enten med et brønnspark (eng. kick), der boreslammet ikke kan kompensere for formasjonstrykket, og fluider fra formasjonen trenger inn i brønnen, eller den starter med tapt sirkulasjon (eng. lost circulation), dvs. at boreslammet tapes inn i formasjonen. Også ved tapt sirkulasjon kan det oppstå mangelfull brønnbalanse, idet høyden på slamsøylen i annulus (ringrommet) minker, og et brønnspark kan bli resultatet.

Lykkes det ikke å stenge brønnen når utstrømningen er i gang har man en ukontrollert utblåsning. Selv etter vellykket innstengning kan det oppstå problemer hvis deler av brønnen er ufôret og brønnvæske trenger seg ut av brønnen og opp til ovenforliggende porøse bergarter, underjordisk utblåsning, eller til overflaten, såkalt kraterutblåsning.

Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet 1977 skyldtes at man mente brønnen var tilstrekkelig sikret med tungt boreslam i hullet og i en ventil da man tok av hovedventilen. Brønnen var imidlertid ustabil, og begynte å trykke boreslammet ut, mens ventilen nede i røret ikke var skikkelig festet, og blåste ut av hullet. Se Bravoulykken.

Mange utblåsninger under boring stanser av seg selv. Små gasslommer tømmes raskt (jfr. grunn gass), mens selvstenging er vanlig ved boreutblåsninger i plastiske bergarter (f.eks. leirbergarter), der ufôrete borehull ofte vil klemmes igjen av formasjonstrykket når boreslammet er erstattet av vann, olje eller gass.

En produksjonsbrønn kan ikke selvstenge seg på denne måten (fôret), men det hender at formasjoner rundt brønnen tettes av sand som rives med når strømningen blir større under utblåsning enn den var ved produksjon.

Ukontrollerte utblåsninger fra produksjonsbrønner stanses oftest ved at avstengningsanordninger settes på brønnhodet og stenges (capping). Dette kan vanligvis ta fra noen timer til noen dager. Oppstår det brann må alt som står i veien for petroleumsstrømmen fjernes, slik at brønnen brenner som en fakkel. Denne kan så slukkes ved å «blåse den ut» med en sprengladning. Derpå kan selve innstengningen påbegynnes.

Avlastningsbrønner kan bores for å redusere trykket i brønner som ikke kan stenges inn. En drepebrønn kan bores fra siden og inn i bunnen av den blåsende brønnen, slik at den kan fylles fra bunnen med tungt boreslam, og komme i balanse. Å stanse en utblåsning ved å bore en drepebrønn tar normalt to til seks måneder, men kan ta lengre tid hvis det oppstår problemer.

Selv om det gjennomsnittlig skjer ca. en utblåsning per 350–500 hull som bores, er det bare én av hundre utblåsninger som gir nevneverdig oljeutslipp, og store utslipp er sjeldne. Se også oljeforurensning.

Bilde, se Bravoulykken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.