Spissneshorn er et neshorn med en spiss, gripende overleppe. Overleppa krølles rundt greiner og skudd for å trekke dem inn i munnen, hvor de bites over med kinntennene. Spissneshornet kalles også svart neshorn.
svart neshorn
engelsk black rhino
Spissneshornet er 1,7 meter høy og veier rundt 1000–1300 kilo. Hunnen veier gjerne hundre kilo mindre enn hannen. I likhet med stumpneshornet har det to horn, ett stort og ett mindre. Hornene er imidlertid ekstremt variable i form og lengde. Fronthornet kan bli opptil 130 cm langt, mens det bakre hornet er mye kortere.
Hos spissneshornet er hornene først og fremst våpen. De brukes ofte av hannene i kamp om hunnene, men er også effektive i forsvar. Man kjenner eksempler på at neshorn har drept elefanter med hornet.
Mens stumpneshornet beiter gress på bakken, er spissneshornet en typisk busk-og krattspiser. Det er registrert at spissneshorn spiser over 200 planter fra 50 forskjellige plantefamilien. Den øvre leppa er svært bevegelig og tillater spissenshornet å beite selektivt på planter, men den bruker de kraftige kinntennene til å bite over og spise planter med mye fiber. Noen ganger bruker den hornene som verktøy for å fjerne bark eller bryte ned større greiner.
Neshornet kan gå i fire-fem dager uten å drikke ved å spise sukkulente planter, altså saftrike planter, men de vandrer gjerne 8–25 kilometer hver dag til vannhull for å drikke.
Hannene er fordelt i to grupper, de dominerende og de underdanige. De med lavere rang får lov til å oppholde seg i området til den dominante. Territoriet markeres med hauger av avføring, og de dominante hannene tråkker gjerne i sin egen avføring og sprer den dermed videre i sine fotspor.
Hannens penis er rettet bakover, så når den urinerer, spruter det bakover. Det er så kraftig trykk når et neshorn skal late vannet at det kan sprute tre-fire meter bakover. Ofte tramper den ned en busk før den «vanner» det skikkelig med urin.
Spissneshornet har ingen definert paringstid. Hunnene blir vanligvis kjønnsmodne rundt sju-årsalderen, og hannene når de er rundt ti år gamle. Paringstiden kan gå hardt for seg. Hunnen angriper hannen og stanger ham i siden. Han later som ingenting, selv om det er kraftige støt. Selve paringen er høylytt, der dyrene stønner, puster og grynter, og det varer i over en halvtime. Deretter går hannen og hunnen hvert til sitt.
Drektighetstiden er 15–16 måneder. Hunnen får én unge, som dier i 1–2 år. Det går rundt to til fire år mellom hver kalving.
Gjennom hele 1900-tallet var det svarte neshornet det mest tallrike av verdens neshornarter, med en bestand som talte opptil 850 000 dyr. Jakt og oppdyrking av neshornets leveområder reduserte antallet, og i 1960 var det bare 100 000 igjen. Mellom 1960 og 1998 foregikk omfattende krypskyting, noe som førte til at 98 prosent av bestanden ble utryddet. I 1995 var det rundt 2400 dyr tilbake.
I følge African Rhino Specialist Group, som overvåker bestanden hos de ulike neshornartene, har bestanden av spissneshorn økt med 12 prosent de senere årene, fra 5 495 individer i 2017 til mer enn 6 000 i 2022. Dette skyldes intens anti-krypskyting-tiltak, men fremdeles er krypskyting en stor trussel.
Det er tre underarter av spissneshorn, sørlig, østlig og sørvestlig. Alle de tre underartene har økt i antall, men størst økning har det vært i bestanden av den østlige underarten.
I dag forekommer spissnhorn spredt i land i Øst-Afrika og det sørlige Afrika. Størst bestand har Namibia og Sør-Afrika med litt over 2000 individer hver. Deretter kommer Kenya med over 900 dyr og Zimbabwe med litt over 600 dyr. I de fleste andre landene er det svært små bestander, men i noen land har det vært satt ut spissneshorn. Det er også en liten restbestand i Tsjad. I mange vestafrikanske og sentralafrikanske land er spissneshonet utryddet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.