YPG

YPG (Yekîneyên Parastina Gel – Folkets forsvarsenheter) er en kurdisk militær styrke i Syria. YPG ble opprettet i 2004, og har siden 2012 deltatt i krigen i Syria. Styrken utgjør hovedtyngden i Syrian Democratic Forces (SDF), og har særlig engasjert seg i kampen mot Den islamske stat (IS) og andre jihadist-grupper; vesentlig i selvforsvar. I tiltagende grad, og særlig høsten 2019, har Tyrkia angrepet YPG militært.

Faktaboks

også kjent som:

kurdisk: Yekîneyên Parastina Gel

engelsk: People's Defense Units

Historikk

YPG ble opprinnelig dannet av det kurdiske Democratic Union Party (PYD) i 2004. Etableringen skjedde i kjølvannet av opptøyer etter en fotballkamp i byen Qamishli, da kurdiske og arabiske supportere tørnet sammen. Deretter ble syriske soldater satt inn mot kurdiske demonstranter, hvor flere kurdere ble drept. Som følge av hendelsen ble YPG etablert for bedre å kunne forsvare den kurdiske folkegruppen i det nordlige Syria.

PYD ble opprettet av et kurdisk parti, Kurdish Democratic Union Party (Partiya Yekîtiya Demokrat‎, PYD), opprettet i 2003. Kommandoen over den nye YPG-militsen ble i 2012 overdratt til Kurdish Supreme Committee, hvor PYD inngår. Fra oktober 2015 inngår YPG i koalisjonen Syrian Democratic Forces (SDF).

Styrken er politisk og til dels militært knyttet til de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak og deres militære styrker Peshmerga. YPG har også kontakter til Det kurdiske arbeiderpartiet (Partîya Karkeren Kurdîstan, PKK) i Tyrkia, og er ikke minst derfor av tyrkiske myndigheter ansett for å være en terrororganisasjon.

Organisering

YPG står under kommando av de selvoppnevnte myndighetene i det selverklærte autonome området Rojava, i Nord-Syria, med det kurdiske nasjonalrådet, som er å anse som områdets regjering.

YPG er en militær styrke med er mer demokratisk organisering enn hva som er vanlig for slike. Offiserer er valgt av militssoldatene som inngår i de enkelte enheter, på grunnlag av erfaring og tillit, og uavhengig av etnisitet, religion og kjønn.

YPG er ansett som en kurdisk styrke, men har medlemmer også fra andre etniske grupper, inklusive arabere og tyrkere, samt assyriske og kristne. Frivillige fra flere land har sluttet seg til YPG. YPG er også kjent for sitt innslag av kvinnelige soldater, organisert i kvinnebrigaden Women’s Protection Units (Yekîneyên Parastina Jin, YPJ), etablert i 2012.

Styrken er gradvis bygd opp gjennom den syriske krigen, med flere soldater og bedre våpen. Den består fortsatt i stor grad av relativt selvstendige enheter som legger prinsipper for geriljakrig til grunn, derunder å operere i det skjulte og utføre overraskende angrep for så raskt å trekke seg tilbake. I motsetning til mange andre militære grupper i Syria har YPG i begrenset grad blitt tilført moderne våpen utenfra. Som del av krigen mot Den islamske stat, der de kurdiske styrkene har vært viktige, har USA støttet YPG militært gjennom Syrian Democratic Forces. Støttet har vært i form av etterretning så vel som ildstøtte fra luft og bakke, så vel som noe våpen. YPG har i noen grad samarbeidet med andre syriske motstandsgrupper, inklusive Free Syrian Army (FSA) og enkeltstående elementer av denne.

Krigføring

Den kurdiske ledelsen stilte seg i utgangspunktet avventende til opprøret mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad i 2011–2012, og vurderte utviklingen ut fra hva som gavnet den kurdiske saken, inklusive kravet om nasjonal anerkjennelse og selvstyre. YPG har derfor, med få unntak, ikke vært satt inn i kamp mot de syriske regjeringsstyrkene. Disse ble til gjengjeld i hovedsak trukket ut av de kurdisk-dominerte områdene i Nord-Syria, som derved ble kontrollert av YPG.

YPG har fra 2013 blitt gradvis mer involvert i krigen, vesentlig i en forsvarskamp mot framrykkende islamistiske grupper. Dette gjelder spesielt IS, som angrep kurdiske landsbyer og sto bak massakre av sivile, men også Jabhat al-Nusra (senere: Jabhat Fateh al-Sham). Islamistenes framrykking i de kurdiske områdene er betegnet som forsøk på etnisk rensing.

De første større kamper YPG var involvert i, sto om byen Ras al-Ayn (kurdisk: Serêkanî‎) ved årsskiftet 2012/2013, hvoretter den kurdiske militsen fordrev Jabhat al-Nusra. YPG har vært engasjert i en rekke kamper med IS, hvorav den mest kjente gjelder grensebyen Kobane (arabisk: Ayn al-Arab), i 2014/2015. YPG beleiret denne kurdiske byen som da var inntatt av IS, og lykkes – med støtte av amerikansk flybombing og våpenhjelp – å ta den tilbake i januar 2015. Også soldater fra PKK skal ha deltatt i frigjøringen av Kobane. I juni 2015 frigjorde YPG-styrker Tal Abyad fra IS. De tre byene er grenseposter mot Tyrkia, og derfor av stor strategisk betydning. YPG tok også kontroll over grenseposter mot Irak, dels i samarbeid med Peshmerga. Enheter fra SDF og YPG var sentrale også da den såkalte hovedstaden til IS, Raqqa, ble inntatt i 2016–2017.

Ved å ta kontroll over områder i Nord-Syria som kurderne anser å tilhøre Kurdistan, er YPG beskyldt for å bidra til å fordrive arabiske innbyggere, men dette er avvist av de kurdiske myndighetene. Det militære samarbeidet i kampen om Kobani viste også betydningen for den flernasjonale styrken som bekjemper IS gjennom Operation Inherent Resolve (OIR) å være allierte med lokale bakkestyrker som SDF og YPG.

De kurdiske militsstyrkenes militære betydning i kampen mot islamistene, både i Syria og Irak, har skapt uro i Tyrkia. En stor del av den kurdiske nasjon bor innenfor Tyrkias grenser, og tyrkiske myndigheter har benyttet krigen i Syria til å gjenoppta den militære kampen mot det tyrkiske kurdiske partiet PKK. Tyrkias regjering anser at YPG er tett knyttet til PKK, og rettet i 2015­–2016 angrep mot YPG-posisjoner i både Irak og Syria. Dette skjedde blant annet etter terrorangrepet i Ankara i februar 2016, som Tyrkia anklaget YPG for å stå bak. Mens PKK anses som en terroristorganisasjon av blant andre EU og USA, gjelder ikke dette for YPG, som snarere er oppfattet som en alliert i kampen mot IS.

Tyrkia har ved en rekke anledninger angrepet mål i Syria. Da amerikanske styrker gradvis ble trukket ut av det nordlige Syria i oktober 2019 åpnet det for at Tyrkia gikk inn i området. Denne tyrkiske invasjonen var først og fremst rettet mot YPG, med sikte på å svekke kurdernes militære styrke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg