Rojava (kurdisk: Rojavayê Kurdistanê), navn på de kurdisk-dominerte delene av Syria, som under borgerkrigen der ble erklært som en selvstyrt region i november 2013. Rojava utgjør et landområde langs grensen mellom Syria og Tyrkia, og omtales også som Vest-Kurdistan. Som i Nord-Irak har kurderne etablert et selvstyre, men i motsetning til det kurdiske selvstyrte området i Irak er ikke Rojava anerkjent, verken av syriske myndigheter eller internasjonalt.

Opprettelsen av Rojava er en direkte følge av krigen, som har gjort det mulig å føre en både politisk og militær kamp for selvstyre. Utgangspunktet er en mangeårig kurdisk kamp for nasjonale rettigheter, som også i Syria er undertrykt av sentrale myndigheter.

I Rojava er det opprettet demokratiske strukturer som knapt finnes i arabiske stater. Det legges vekt på direkte  deltakelse og likestilling, og en samfunnsutvikling bygd på selvberging med utgangspunkt i folkets behov.

Eksistensen til den statslignende kurdiske regionen er nært knyttet til krigen i Syria, og framfor alt kampen mot Den islamske stat (IS), som gjentatte ganger har angrepet mål i de kurdiske områdene. Kurdiske partier har bygd opp militære styrker som spiller en viktig rolle i den flernasjonale kampen mot IS, på samme måte som kurdiske styrker i Nord-Irak er en viktig alliert i kampen mot jihadistene.

Rojava består av tre distrikter (benevnt kantoner), Afrin, Jazira og Kobane, som ligger vest for Tigris og grenser til Tyrkia. De områder som fra 2013 inngår i Rojava danner ikke et sammenhengende område, men det er en ambisjon om å knytte de sammen med andre kurdiske deler av Nord-Syria. De tre kantonene Afrin, Jazira og Kobane har indre selvstyre, og Rojava styres etter prinsipper om en demokratisk konføderalisme. Det ble avholdt lokalvalg i 2015.

Rojava styres av Kurdish Supreme Committee (Desteya Bilind a Kurd, DBK), opprettet av de to dominerende kurdiske partiene, Democratic Union Party (PYD) og Kurdish National Council (KNC), med like mange medlemmer fra hvert parti, samt et mindre antall fra Syriac Union Party.

Kurderne er blitt undertrykt under det syriske Baath-regimet, og deres språk og kultur er systematisk forsøkt ødelagt. Under styret til president Hafez al-Assad inkluderte denne politikken for assimilering en arabisering av de kurdiske områdene, ved at arabere flyttet dit. De nye kurdiske selvstyremyndighetene har blitt beskyldt for å reversere denne utviklingen ved å fordrive arabere, men har selv avvist dette. Det er medlemmer av flere minoriteter bosatt i Rojava, inklusive assyrere og turkmenere. Etter hvert som de kurdiske styrkene har erobret nye områder, er det anslått at rundt 60 prosent av befolkningen i Rojava, på rundt to millioner mennesker, er kurdere.

Rojava ble erklært opprettet i november 2013, i hva som også er klart Rojava-revolusjonen. Områdene som inngår i Rojava var da blitt kontrollert av kurdisk milits siden juli 2012. Opprettelsen var et defensivt tiltak for å forsvare befolkningen mot framrykkende islamister, samtidig som den utnyttet situasjonen borgerkrigen hadde skapt for å realisere målet om kurdisk selvstyre.

Utviklingen i Rojava er preget av borgerkrigen i Syria. Kurderne valgte ikke å gå aktivt med i kampen mot Bashar al-Assad, men forsvare sine områder mot islamister. Like fullt har kurdisk milits deltatt i borgerkrigen, blant annet i angrep sammen med den bredt sammensatte Free Syrian Army (FSA).

Særlig Den islamske stat (IS) har gjort de kurdiske områdene til krigsskueplass, med angrep mot en rekke kurdiske landsbyer, og flere kjente massakre. Den mest kjente kampen i Rojava sto om grensebyen Kobane i 2015, som ble inntatt av IS, for deretter å bli frigjort av kurdiske styrker, støttet av amerikanske flybombing. Kampen mot IS har, i likhet med situasjonen i Nord-Irak, ført til en politisk-militær allianse mellom kurderne og USA: De kurdiske styrkene har vist seg å være blant de mest effektive i kampen mot jihadistene på bakken, og som en viktig brikke i den flernasjonale kampen mot IS og al-Qaidas tidligere del i Syria: Jabhat al-Nusra (fra 2016: Jabhat Fateh al-Sham).

De kurdiske militære styrkene består vesentlig av People’s Protection Units (kurdisk: Yekîneyên Parastina Gel, YPG), som står under kommando av den Rojavas regjering; Det kurdiske nasjonalrådet (KDC). YPG ble opprettet i 2004 i Nord-Irak, og har engasjert seg i krigen i Syria siden 2012. YPG er også kjent for å ha et stort innslag av kvinnelige soldater, og kvinne-brigaden Women’s Protection Units (YPJ). Frivillige fra flere land har sluttet seg til YPG, som antas å bestå av rundt 30 000 soldater.

Det syriske regimet unnlot lenge å angripe de kurdiske områdene, som dermed ble til dels mindre berørt av krigen enn andre deler av det nordlige Syria. Det syriske regimet har i noen grad lagt til rette for at kurdisk milits har kunnet ta kontroll over deler av Nord-Syria, og bidra i kampen mot jihadister. Høsten 2016 kom det derimot til kamper mellom regjeringsstyrker og YPG. Kurdernes videre ekspansjon i nord ble da også stanset ved at Tyrkia gikk inn i et område sør for grensen, og tok kontroll over dette.

  • Folkvord, Erling (2016): Rojava! Forlaget Rødt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.