Rojava

Rojava er de kurdisk-dominerte delene av det nordlige Syria, som ble erklært som en selvstyrt region i november 2013, i starten av krigen i Syria. Rojava utgjør et landområde langs grensen mellom Syria og Tyrkia, og omtales også som Vest-Kurdistan. Som i Nord-Irak har kurderne etablert et selvstyre de kaller demokratisk autonomi, eller demokratisk konfederasjon. Området styres av en egen administrasjon, men er ingen statsdannelse.

Faktaboks

Også kjent som

kurdisk: Rojavayê Kurdistanê

I motsetning til det kurdiske selvstyrte området i det nordlige Irak er ikke Rojava anerkjent, verken av syriske myndigheter eller internasjonalt. Da Tyrkia 9. oktober 2019 invaderte Syria med uttalt målsetting om å etablere en såkalt sikkerhetssone langs grensen på syrisk side, innebar dette samtidig et angrep på det kurdiske selvstyret i Rojava.

Opprettelsen av Rojava er en direkte følge av krigen i Syria etter 2011. Krigen har gitt kurderne større handlingsrom, og gjort det mulig å føre en både politisk og militær kamp for selvstyre. Utgangspunktet er en mangeårig kurdisk kamp for nasjonale og politiske rettigheter, som også i Syria er undertrykt av sentrale myndigheter.

I Rojava er det opprettet demokratiske strukturer som knapt finnes i arabiske stater. Det legges vekt på direkte deltakelse og likestilling, og en samfunnsutvikling bygd på mangfold, økologi og selvberging – med utgangspunkt i folkets behov.

Framveksten av den autonome kurdiske regionen er nært knyttet til krigen i Syria, og framfor alt kampen mot Den islamske stat (IS), som gjentatte ganger angrep mål i de kurdiske områdene. Det kurdiske partiet Democratic Union Party (PYD) bygde opp militære styrker – People’s Protection Units (YPG) – som har spilt en viktig rolle i den flernasjonale kampen mot IS. På samme måte som kurdiske styrker i Nord-Irak, kjent som Peshmerga, har de vært en viktig alliert i kampen mot jihadistene.

Geografi og politikk

Rojava består av tre distrikter (benevnt kantoner) i Nord-Syria: Afrin, Jazira og Kobane, som ligger vest for Tigris og grenser til Tyrkia. Områdene som inngår i Rojava danner ikke et sammenhengende område, men det er en ambisjon om å knytte de sammen med andre kurdiske deler av Nord-Syria. De tre kantonene Ahar indre selvstyre, og Rojava styres etter prinsipper om en demokratisk konføderalisme. Det ble avholdt lokalvalg i 2015.

Rojava styres av Kurdish Supreme Committee (Desteya Bilind a Kurd, DBK), opprettet av de to dominerende kurdiske partiene, Democratic Union Party (PYD) og Kurdish National Council (KNC), med like mange medlemmer fra hvert parti, samt et mindre antall fra Syriac Union Party.

Kurderne er blitt undertrykt under det syriske Baath-regimet, og deres språk og kultur er systematisk forsøkt ødelagt. Under styret til president Hafez al-Assad inkluderte denne politikken for assimilering en arabisering av de kurdiske områdene, ved at arabere flyttet dit. De nye kurdiske selvstyremyndighetene har blitt beskyldt for å reversere denne utviklingen ved å fordrive arabere, men har selv avvist dette. Det er medlemmer av flere minoriteter bosatt i Rojava, inklusive assyrere og turkmenere. Etter hvert som de kurdiske styrkene YPG og YPJ erobret nye områder, er det anslått at rundt 60 prosent av befolkningen i Rojava, på rundt to millioner mennesker, er kurdere.

Historie og krig

Rojava ble erklært opprettet i november 2013, gjennom hva som er kalt Rojava-revolusjonen. Områdene som inngår i Rojava var da blitt kontrollert av kurdisk milits siden juli 2012. Opprettelsen var et defensivt tiltak for å forsvare befolkningen mot framrykkende islamister, samtidig som den utnyttet situasjonen den syriske borgerkrigen hadde skapt for å realisere målet om kurdisk selvstyre.

Utviklingen i Rojava er preget av krigen i Syria. Kurderne valgte ikke å gå aktivt med i kampen mot regimet ledet av Bashar al-Assad, men derimot å forsvare sine områder mot islamister. Like fullt deltok kurdisk milits i kampen mellom syriske grupper, blant annet i angrep sammen med den bredt sammensatte Free Syrian Army (FSA).

Særlig Den islamske stat (IS) gjorde de kurdiske områdene til krigsskueplass, med angrep mot en rekke byer og landsbyer, der terrorgruppen sto bak flere kjente massakre. IS ble i hovedsak militært nedkjempet i Syria i 2018. Den mest kjente kampen i Rojava sto om grensebyen Kobane i 2015, som ble inntatt av IS og jevnet med jorden, for deretter å bli frigjort av kurdiske styrker, støttet av amerikansk flybombing. Her gjorde kvinnestyrken YPJ seg bemerket med innsats. Kampen mot IS har, i likhet med utviklingen i Nord-Irak, ført til en politisk-militær allianse mellom kurderne og USA: De kurdiske styrkene har vist seg å være blant de mest effektive i kampen mot jihadistene på bakken, og som en viktig militær brikke i den flernasjonale kampen mot IS og al-Qaidas tidligere del i Syria: Jabhat al-Nusra (fra 2016: Jabhat Fateh al-Sham).

De kurdiske militære styrkene består vesentlig av People’s Protection Units (kurdisk: Yekîneyên Parastina Gel, YPG) og Women’s Protection Units (kurdisk: Yekîneyên Parastina Jin, YPJ)‎. Disse står under kommando av Rojavas regjering; Det kurdiske nasjonalrådet (KDC).

Det syriske regimet unnlot lenge å angripe de kurdiske områdene, som dermed ble til dels mindre berørt av krigen enn andre deler av det nordlige Syria. Baath-regimet har i noen grad lagt til rette for at kurdisk milits har kunnet ta kontroll over deler av Nord-Syria, og bidra i kampen mot jihadister. Høsten 2016 kom det derimot til kamper mellom regjeringsstyrker og YPG. Kurdernes videre ekspansjon i nord ble da også stanset ved at Tyrkia gikk inn i et område sør for grensen, og tok kontroll over dette.

Etter at amerikanske styrker trakk seg ut av Nord-Syria i oktober 2019 gikk Tyrkia til en større offensiv over grensen. Den syriske regjering sendte da styrker til området, etter en avtale med de kurdiske selvstyremyndighetene. Tyrkias uttalte ambisjon er å etablere en såkalt sikkerhetssone i det nordlige Syria, inklusive Rojava, for der å bosette anslagsvis to millioner syriske flyktninger som oppholder seg i Tyrkia. De aller fleste av disse er arabere, og en slik bosetting vil forrykke den etniske balansen, og ytterligere vanskeliggjøre kurdisk selvstyre eller selvstendighet – og true Rojavas eksistens.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Folkvord, Erling (2016): Rojava! Forlaget Rødt

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg