Faktaboks

Xenofon

Xenophon

Uttale
xˈenofon
Født
430 fvt.
Død
354 fvt.
Levetid - kommentar
fødsels- og dødsår er omtrentlige
Xenofon
Xenofon
Xenofon
Statue av Xenofon i Wien.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Xenofon var en gresk forfatter fra Athen. Han ble kjent med Sokrates og fulgte i 401 fvt. en gresk leiehær («De 10 000») under Kyros den yngre, som han etter dennes fall førte tilbake til Hellas. Han deltok i det spartanske felttoget til slaget ved Koroneia i 394. Som belønning fikk han et gods ved Skillus nær Olympia, men var forvist fra Athen.

Historieverk

Xenofons forfatterskap, som er bevart, er delvis historisk og bygger på egne erfaringer: I Anabasis (Oppmarsjen), som består av sju bøker, skildrer han først og fremst De 10 000s besværlige tilbaketog etter Kyros' fall. Det historiske hovedverket Hellenika (Hellas' historie), som består av sju bøker, fortsetter Thukydids historieverk fra 411 til Spartas nederlag ved Mantineia i 362. Verket er overfladisk sammenlignet med Thukydids, pro-spartansk og selektivt i fremstillingen. Agesilaos er en lovtale over den spartanske feltherren av samme navn.

Sokratiske skrifter

En annen hoveddel av forfatterskapet tilhører den såkalte sokratiske litteraturen. Hovedverket er Erindringer om Sokrates (gresk Apomnemonevmata, latin Memorabilia) i fire bøker. Det er et forsvarsskrift i form av en serie samtaler. Sokrates er for Xenofon en from og jordnær nyttefilosof, forbilledlig gjennom sin beherskelse av dydene. Dette bildet skiller seg markert fra Platons bilde av Sokrates som den søkende og ironiske.

Til Xenofons sokratiske skrifter hører også en Forsvarstale (Apologia), Symposion og et verk om det gode hushold, Oikonomikos. Et hovedverk er den såkalte Kyrupedi (Kyros' oppdragelse) i åtte bøker, der Xenofon gjennom en idealiserende og romanpreget skildring av Kyros den eldres liv gir til beste sin tro på det opplyste monarki. Hans sympati for Sparta kommer til uttrykk i Spartanernes statsforfatning.

Xenofon skrev også en håndbok om kavaleriet, Hipparchikos, med utgangspunkt i erfaringene fra felttoget i Lilleasia og fra kampene mellom greske bystater på 300-tallet. Av håndboken kan vi slutte at tilstanden i det athenske kavaleriet rundt 360 fvt. var dårlig. Xenofon foreslår derfor en helt ny organisering av kavaleriet. For øvrig behandlet han jakt, særlig hundedressur, i Kynegetikos og et skrift om rytteri (Om ridning). Hans siste verk var et finanspolitisk skrift Om statsinntekter.

Xenofon er i mangt en typisk athensk «gentleman», en noe konservativ forkjemper for aristokratiske holdninger og verdier og med blikk for det praktiske og nyttige.

Moderne oversettelser

Anabasis, Hellenika og Erindringer om Sokrates er oversatt til norsk av Henning Mørland. Fullstendig engelsk oversettelse finnes i Loeb-serien. Om statsinntekter er oversatt til dansk av Signe Isager (1979). Hipparchikos er oversatt til norsk av Inge Tjøstheim i serien Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1994).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg