Mester, (fra nty., av lat. magister), lærer, veileder i et fag; person som er svært dyktig til noe eller har vunnet et mesterskap; person som leder eller har oppsyn med noe (stasjonsmester, postmester); selvstendig håndverker eller annen yrkesutøver med mesterbrev i et fag.

Tittelen mester er beskyttet av lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986. For å kunne bli mester må man ha bestått svenneprøve eller fagprøve, ha arbeidet to år i faget og ha bestått mesterutdanningen, som innbefatter prøve i fagene faglig ledelse, markedsføring, økonomi og etablering og ledelse. Mesterbrevordningen forvaltes av en egen nemnd, Mesterbrevnemnda, og et eget sekretariat står for den praktiske administrasjon av mesterbrevordningen. Folkeuniversitetet (Friundervisningen) gir undervisning i de fag som kreves til mesterprøven.

I middelalderen var mester en tittel knyttet til fornavn for person med akademisk grad. I håndverket var det betegnelse for en selvstendig drivende håndverker. Håndverksmesternes antall var begrenset. For å kunne bli betegnet som mester måtte håndverkerne i den gamle laugstid ha utført et mesterstykke etter utstått lære- og svennetid. Laugsskråene bestemte hva de enkelte fagenes mesterstykker skulle bestå av. Mesterprøven falt bort da håndverksloven opphevet laugene (1839 og 1866), men tittelen ble beholdt som betegnelse på en selvstendig håndverksdrivende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.